Oppsummert

Finnmarksløpet er nå historie. Det gikk kanskje ikke slik vi hadde håpet på eller som vi ønsket. Det kan vi ikke gjøre noe med i ettertid, men vi kan sikre at vi ikke gjør samme feil neste sesong.

Finnmarksløpet ble mer enn bare hundekjøring, slit, søvnmangel og kulde. Det er også en hyggelig anledning til å møte folk man kun møter på Finnmarksløpet. Alltid like hyggelig!

For barna til Torsteinn ble Finnmarksløpet like mye å følge Kiras reise. Kira? Kira er kort fortalt eldste sønnen til Torstein sin lekehund, selv om det er ei ku. Dette vet selvsagt gutten, men som han sa til Torsteinn; jeg vet det er ei ku, men vi kan vel late som om det er en hund! Mer om Kiras reise blant kjendiser og hundefolk finner dere på hjemmesiden til Torsteinn og familien.

Det verste med Finnmarksløpet er hjemreisen. Å starte en over 2000 km kjøretur like etter Finnmarksløpet er drøyt - veldig drøyt. Vi var to sjåfører, og skiftet på å kjøre. Uansett det er langt og slitsomt. Tema på turen? Finnmarksløpet 2010 selvsagt!

Finnmarksløpet 2009 kan oppsummeres kort og konsist: For lav hastighet i spannet medførte at Stein Håvard måtte kutte hvile og kjøre gjennom sjekkpunkt alt for tidlig i løpet. Dette forsterker seg utover i løpet og resulterer i enda lavere hastighet og til slutt problemer med å få hundene til å gå. Avslutningen ble dog en suksess. Problemene med parkering er etter alle solemerker løst - så noe godt kom det ut av elendigheta.

I april skal Svein Åge kjøre Pasvik Trail med unghunder. Mer om dette kommer. Etter Pasvik Trail gjennomføres årsmøte i teamet. På årsmøtet skal vi analysere sesongen og legge planer for kommende sesong. Årsmøtet legges til den av teamets medlemmer som er best til å lage mat.