I min dumhet har jeg gått ut i fra at alle som driver med hund generelt og hundekjøring spesielt er opptatt av dyrevelferd. Jeg har overhode ingen grunn til ikke å tro og mene noe annet. Alle hundekjørerne jeg har møtt virker som skikkelige folk som er glade i hundene sine.
Kvaliteten på hundehold er jevnt over veldig godt. Der det ikke er godt vil mattilsynet trå inn og sikre velferden og kvaliteten på dyreholdet.
Det er et stort fokus på dyrevelferd, noe jeg oppfatter som veldig bra. Jeg tar her opp to ting som vil kunne bedre dyrevelferden på langdistanseløp betydelig.
Så hvorfor dette fokuset på dyrevelferd?
Vi er kanskje ikke alle like gode hele tiden, det er sikkert. Eksempelvis – hvor mange har et pledd og dekken i sleden, som hunder som havner i sleden har å ligge på? Vel det hadde jeg på Finnmarksløpet, men ikke fordi jeg tenkte på det selv, men fordi min gode venn og handler Tore Bergby mente at det var det minste jeg kunne gjøre for en hund som havnet i sleden. Du verden så gjennomtenkt og så betydningsfullt det ble. Pledd og dekken blir obligatorisk utstyr i min slede framover!
Kunnskap om sporten
Kanskje er det slik at ikke alle kan like mye om sledehunder som oss og at det vi driver på med virker litt fremmed og skremmende. Folk flest er ikke vant til at hundene deres nærmest er villig til gå totalt i kjelleren for å få gjøre det de elsker mest? Det bør egentlig skremme oss hundekjørere mest – at vi forvalter et enorm ansvar for våre hunder som er villig til å strekke seg så langt…
Jeg liker fokuset på dyrevelferd jeg. Tror det er viktig at vi som er innenfor sporten setter oss i forsetet og tar rattet for å kunne styre utviklingen best mulig.
Hvordan sette dyrevelferd øverst?
Jeg har sendt inn et forslag til Finnmarksløpet som vil kunne bety et enormt løft for dyrevelferden. Kanskje det som vil bety mest!
I dag holder det å komme i mål etter 1000 km med rundt 42% av hundene som startet i løpet. Det virker skremmende å tenke på at 63% ikke kommer i mål. Om en snur på kravet at det kun er lov til å sette ut 35% av hundene, blir kravet at en må komme i mål med minst 9 hunder på 1000 km.
Hvorfor stilles det strengere krav i begrenset klasse?
I begrenset klasse stilles det enorme mye strenger krav til kjørrene. Der må spannet minst bestå av 62,5% av hundene som startet. Og ingen kan vel si at det ikke konkurreres i begrenset klasse? Derved vil heller ikke en økning i kravet til antall hunder som skal være i spannet hindre eller redusere konkurransen i åpen klasse.
Ved å øke kravet til antall hunder i mål, setter en langt høyere dyrevelferdsmessige krav til kjørerne og det konkurreres på flere elementer. Der det å ta vare på hundene sine best mulig, blir et av elementene som blir viktig. I tillegg vil flere komme til mål, med større spann av friske og glade hunder.
Motstand mot et slikt forslag…
Jeg vet at det er motstand mot et slikt forslag! Selvsagt er det det! Som regel er det motstand mot forandringer, slik er det bare. For noen vil det kreve at de må endre adferd og fokus, og ikke minst så medfører dette andre krav til oss hundekjørere, at vi kanskje må tenke oss om når vi plukker ut spannet og hvordan vi legger opp sesongen. Noen må kanskje trene mer for å forberede hundene, mens noen kanskje må trene mindre for å gi hundene overskudd og styrke immunforsvaret? Alle må kanskje være litt mer kritisk når de tar ut spannet? Eller lage en kjøreplan etter de svakeste hundene i spannet?
Uansett, jeg er overbevist om at dette vil gi like god konkurranse som i dag og mye bedre dyrevelferd. Langt mer dyrevelferd enn å forby bobiler og handlerhjelp.
Forslaget sendt Finnmarksløpet
Forslaget om å stille samme krav til antall hunder i mål på 1000 kilometeren og en orientering om at jeg har avlivet en hund som ble syk på Finnmarksløpet. Forslaget baserer seg på samme prosentforslag som nevnt ovenfor: minimum 62,5% av hundene i mål – dette gir grov 9 hunder i 14-spannsklassen og 5 hunder i 8-spannsklassen.
NHF
Kanskje burde dette med antall hunder diskuteres på tinget, og kanskje burde reglene endres? Jeg tror det er fornuftig å sette dette på dagsorden og vise at en tar utviklingen på alvor. Jeg har ikke tro på at den enkelte løpsarrangør sine sportslige utvalg skal bestemme dette.
Årsak til lungebetennelse og luftveisproblemer
Samtidig har jeg også tatt opp det jeg mener er årsaken til lungebetennelsen på mine hunder og bedt om at arrangøren kvalitetsikrer halmen bedre. Kjøper inn tørr halm og lagrer den tørt til den skal brukes. Ved to anledninger fikk jeg utdelt halm med så mye muggsopp og annen sopp i at soppskyen stod over oss når jeg ristet ut halmen. Jeg har også påpekt at det må være mulig å få bytte halmball om den en får er full av muggsopp.
Det kan umulig være god dyrevelferd at hundene blir liggende å hvile i sky av muggsopp. Dette trekker de ned i lungene og det utvikles lungebetennelse. Etter at jeg brøt løpet på Neiden brukte jeg en time på å diskutere med veterinær Jerry Vanek. Han var overrasket over hvor mange hunder som slet med luftveisproblemer og lungebetennelse på Finnmarksløpet. Han var helt klar på at muggsopp kunne gi lungebetennelse. Dette er et problem som det faktisk bør være overkommelig å få bukt med – bedre rutiner når det kjøpes inn halm, bedre rutiner for å ta vare på halmen. Det bør være unødvendig å få utdelt våt halm full av muggsopp. Spesielt med tanke på at prisøkningen de siste årene for å delta argumenteres med bedre kvalitet på løpte. For de fleste hundekjørerne vil det bety bedre spor, god og tørr halm.