Det ser ut som om også langdistansesporten konsoliderer situasjonen. Etter mange år med eksplosiv vekst, ser det ut som om toppen ble nådd for noen år siden og at tilbakegangen er et faktum. Dette er det flere som har advart mot, uten at det ser ut til at noen løpsarrangører har brydd seg om det.
Dette er ikke noe nytt i sporten, både nordisk, sprint og mellomdistanse har erfart dette. Nå skal vi ikke påstå at langdistansen er på vei mot slike tilstander. Dog er det ting som tyder på at «bredden-2 er på vei bort fra løpene, og det må være en utfordring – når de som betaler for gildet ser ut til å bli borte.
Årsakene er sikkert flere og noen er personlige, men det kan nok ikke stikkes under en stol at for mange er blitt i overkant dyrt. Ikke bare påmeldingsgebyrene, men både fôr og det mange mener er unødvendige kostnader som lufteluke og nesevaksine. For mange tror jeg at pengegaloppen tar bort mye av gleden av å kose seg med hundene, de blir bare borte litt etter litt. Det merkes veldig godt på presset på påmelding til løpene – det går tregere og det blir stadig færre som ønsker å delta. Nå er det ikke sikkert at det er et problem for arrangørene av løpene. Det blir både enklere å administrere og gjennomføre løp, når det ikke er så mange. Selvsagt spiller også år med dårlige vintre inn på motivasjon for å satse på løp, men det forklarer slettes ikke den kraftige nedgangen.
Fiksing av problemer som ikke finnes
Noen av kostnadsøkningene som er påført kjørerne er forsøk på å fikse problemer som ikke finnes. Her er det to problemer som ikke eksisterer og som det innføres krav som prøver å fikse disse ikke eksisterende problemene. Det finnes ingen forskning som gir innføring av nesevaksine eller kennelhostevaksine medhold i at det virker. Det nærmeste vi finner av undersøkelse er Snorre Næss sin spørreundersøkelse på Facebook, ikke at den er spesielt vitenskapelig – men det er kanskje det beste som finnes. Og resultatene er slettes ikke entydige eller skulle kunne forsvare krav om nesevaksine. Det finnes heller ingen forskning som skulle tilsi at det var behov for å innføre et krav om lufteluke i sledetrekket. Jeg vet ikke engang om det noen ganger er dødd en hund om følge av at den har ligget i sleden under trening eller løp. Jeg aner heller ikke om det er mulig å framskaffe bevis for å påstå at dyrevelferden er mer eller mindre god med lufteluke. Disse sakene ligner litt på situasjonen der Mattilsynet innførte forbud mot åpen forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom i fjøs. Det var også et forsøk på å fikse et problem som ikke eksisterte. Det hører med til historien at Mattilsynet til slutt kom fram til at det ikke fantes bevis for et eneste dødsfall blant storfe, som kunne relateres til gass fra gjødsellageret – forbudet er opphevet med dette som argumentasjon. Hyggelig, men unødvendig dyrt for de som bygde i forbudstiden. Det kan synes som om at det er for enkelt å innføre dyre restriksjoner, når det ikke er de som innfører restriksjonene som betaler for gildet.
Men, om det derimot er slik at løpenes og arrangørenes økonomi blir skadelidende av at færre ønsker å bruke så mye penger på hobbyen, da bør det blinke varsellamper for både den ene og den andre. Nå har det ikke manglet på signaler om en negativ utvikling, men så langt er det trygt å konkludere med at løpsarrangørene har dårlig kontakt med bredden.
Femundløpet er helt klart det løpet som har mistet flest kjørere og kanskje mest prestisje. Det normale er vel at når et firma mister kunder så gjør de tiltak som har som mål om å få kundene tilbake. Som skrevet tidligere er de dårlige vintrene en stor utfordring, og villigheten til å reise bort hver helg for å komme på snø er dalende. Konsekvensen er færre deltagere på løpene generelt og for Femundløpet spesielt. Det er forunderlig at ikke løpsarrangørene registrer dette eller evner å gjøre noe med dette. For mange vil jeg tro at det ville gjøre det enklere å delta på løp om de ble flyttet utover i sesongen. Flyttes løpene noen uker vil jeg tro det blir enklere for flere å delta på løp og ikke minst får flere mulighet til å få gjennomført nok trening til å kunne delta på løp med et godt trent hundespann uten at det trenger å koste skjorta.
Historien er full av firmaer som ikke fulgte godt nok med og tok endringer i kundemassen på alvor – felles for disse er at de ikke eksisterer lengere. Slik vil det nok også gå med en del av løpene, og når alt kommer til alt så er det greit. Om det er at løpene ikke appellerer til kjørerne eller at det er kjørerne som ikke ønsker å være konkurransekjørere er sikkert også flerdelt.