Hundene er ute på en siste treningstur med Emil og Tore på Bæskades. Etter turen tar vi de siste vurderingene for hvilke 14 som stiller til start i morgen. Depotsekkene er pakket og levert. Takk til vommami.no som sendte rikelig med for og snack med, alt ble pakket ned. Vi benytter også anledningen til å takke Kobuk for lojal støtte i mange år. Det samme gjelder DogVitality som har bidratt til å holde hundene friske denne sesongen.
Gårsdagen Ble stort sett brukt til møter, først rookie-møte, før kjørermøtet startet. Det ble mye gjentagelser, unødvendig mye synes nå jeg. Det er nesten slik at får inntrykk av at arrangøren tror vi langdistansekjørere har tungt for det, og det har vi sikkert – men ikke så tungt!
I dag ankommer siste handler i teamet og vi er fulltallig. Før startbanketten skal sleden pakkes, utstyret som skal følge i handlerbilen gjøres klart og hundene skal få litt ekstra oppmerksomhet.
Det er ikke fritt for at alvoret begynner å senke seg over kjøreren. En gammel drøm er i ferd med å bli realitet, det gir en ekstra dimensjon dagen før dagen. Hundene virker å være i godt humør, og det smitter selvfølgelig over på resten av teamet. Det som kanskje ikke er like hyggelig er at det ser ut til at det er flere tisper som kommer i løpetid. Det kan gi noen ekstra utfordringer. Vi har da trent med løpske tisper før. Et par av hannene har funnet ut at de ikke lengre er venner og det medfører litt omrokkering i spannet.
Fram til start gjelder det å slappe av og kose seg, nyte spenningen og stemningen som bygger seg opp. Jeg er så takknemlig for all hjelp og støtte som jeg har fått og som har gjort det mulig for meg å stille til start i årets Finnmarksløp. Uten denne enorme hjelpen hadde det ikke vært mulig!
Målsetting
Første målsetting er innenfor rekkevidde og neste målsetting er selvsagt å fullføre løpet med et størst mulig spann, bestående av glade hunder. Vi får den plasseringen vi får, men selvsagt skal vi gjøre vårt ytterste for å komme så høyt opp på resultatlista som mulig. Jo høyere opp jo bedre!