Mens det konkurreres om heder og ære, på Femund- og Finnmarksløpet koser vi oss med det vi får til der vi er. Hundene er vekselsvis på Roverud, i Gausdal eller på Nord-Torpa, og får trene i ulike spor og terreng. Overtrent er de ikke, men i skapelig form vil vi tro de er.
Det er ikke til å stikke under en stol at vi er imponert over det Thomas Wærner har fått til i år. Det står virkelig respekt av det han har oppnådd, når han tok steget opp sammen med de store. Det er svært mange som har prøvd og stort sett har det fått samme resultat – nok til at det «nærmest» skulle være umulig å vinne begge. Det klarte Thomas Wærner. Dog kan det være greit å se litt på det er 24 år siden sist en og samme kjører vant begge de to store. Det vil si at det er ca. 4 % sannsynlig for å vinne begge løpene. Det at enkelt kjørere fortsatt vil satse på et av løpene, er mer enn sannsynlig.
Hundene har blitt god til å brøyte, veldig god rett og slett. Men det er vel slik at man blir god på den øver på. Framover håper vi at det skal bli fine forhold og en laaaang vår på fjellet. Det er lov til å håpe på skare og mulighet for å kjøre der man vil kjøre. Det er selvsagt mulig slik det er nå, men ikke så veldig morsom i lengden.
Nå ser vi framover og håper på at de tispene som er paret, kommer med valper – mange fine velskapte valper. Den ene tispa er paret med Cæsar, og det må innrømmes at vi håper virkelig av Nanny kommer med valper. Og så håper på at Ferrari snart kommer med løpetid, vi planlegger et siste kulle på henne i sommer. Når de 6 barna hennes nå nærmer seg godt voksen, ja da er det på tide å sikre framtiden med nye «stjerner».