Hundene ser ut til å være friske etter kennelhosten og de tre som er under behandling for magesår viser enorm framgang. Svein Åge er feberfri, men hoster fortsatt en del. Men med lag på lag på lag, nesten så han ligner på ”en Tele Tubbbie”, er det mulig å gjennomføre treninger.
Hundene viser stor framgang og gleden og humøret er tilbake i gjengen. Når det går som tyngst i motene går de å hyler mens de krummer nakken. Det er betyr mye for en sterkt prøvd hundekjører-sjel.
Når tar det slutt
Alt er ikke bare fryd og gammen. Ikke forstår jeg hvordan, men en del hunder mister hudlaget på tredeputene. Midttredeputa er uten hud på enkelte hunder. Er det ikke det ene så er det det andre! Årsaken til dette er uklar, men det kan ha noe med at hundegården i flere uker har vært en eneste skøytebane og at den kalde isen som hundene står på er årsaken – ikke vet jeg, men jeg vet at flere hunder er ute av trening.
Ja, ja sånn går no dagan!
Vær og ikke vær
De siste 4 ukene har vi hatt kalde dager, stort sett ned rundt 20 eller under! Det i seg selv er ikke store utfordringen, men når treningen foregår hjemmefra med ATV blir det kaldt. Spesielt når varmehandtaka har tatt kvelden. Hundegården er som skrevet en stor skøytebane eller issvull. Det hadde vært flott med litt snø nå!
Bedring i vente – ny vindskjerm og varmehandtak er bestilt og skal på plass på ATVen straks de kommer i posten. Det er utrolig kaldt å kjøre ATV når temperaturen legger seg rundt 20 blå. Den stakkars tommelen har fått kjøre seg. Først iskald, for så å stekes på motoren til blodomløpet kommer skikkelig i gang igjen.
Dette er den verste vinteren vi har opplevd siden vi flyttet til Roverud i 2003. Så lite snø har vi ikke opplevd tidligere her.