Ingen av oss, Emil og Svein Åge, har tidligere vært gjennom den nye traseen til Gausdal Maraton. Derfor bestemte vi oss for å ta turen til Astridbekken og kjøre runden. Etter tilbakemeldingene skulle løypa være kjørt opp og stikket. Det var den, men ikke merket. Heldigvis hadde løypemannskapene vært ute å kjørt tidligere på dagen, så det var greit nok å finne fram.
Så hyggelig i Gausdal
Det er veldig hyggelig å være i Gausdal, og en føler seg velkommen. På vei opp til Astridbekken bestemte vi oss for at det var fornuftig å stoppe å sette kjettinger på bilen – det var glatt! Mens vi var i gang med å sette kjettinger på, kom Trond Øsrslien. Han var veldig bestemt på at han burde trekke opp hundehengeren – han har tross alt 4-hjulstrekker. Vips så var hengeren festet til bilen til Trond, og vi slapp å sette kjettinger på. Takk Trond – du er en likanes kar!
Turen
Den første delen av traseen var vanskeligst, der var alle spor etter løypemannskapet føket igjen og vi måtte følge stikkene. Det gikk greit nok, men det ble en laaang tur. Og det må sies at det var ikke mye av traseen eller terrenget vi så. Tåke og snø satte en effektiv sperre for utsikten. Vi tror det er fint!
Hundene ser ut til å fungere bra, alle kom igjennom turen på en god måte. Og for første gang på en stund åt alle hundene godt i linene etter turen. Det er kanskje det vi er mest fornøyd med. Giardiaen er slått tilbake og hundene er friske og på vei oppover.
Nå gjenstår det noen treningsturer før vi er klar for Gausdal Maraton og Emil sin debut i seniorklassen. Spannet han skal kjøre presenterer vi i løpet av uken.