Vi opplever noen flotte dager på sleden. Kneet holdes i sjakk med noe greier som legen har foreskrevet og knestøtte. Om jeg passer på å ikke vri foten og bruke den vonde til å holde på skutermatta – da går det faktisk ganske greit. Hundene koser seg med brøyteturer i nysnøen, og det er ikke fritt for at han som stå bakpå sleden også stortrives.
Damene som har vært uten en periode, ser ut til å takle treningen veldig bra. Kaya som har vært kortest tid ute, er strålende og slik det ser ut nå – klar for å bli med på Amundsen. Ferrari er det litt mer usikkerhet rundt, først og fremst fordi hun er blitt smellfeit. Den lille damen er ikke langt unna like brei som hun er lang. Skaden ser ut til å være leget og hun stortrives med å være tilbake i selen.
Kåre som fikk en liten skulderskade på 5-mila, er helt i orden og absolutt klar for trening og løp. Cæsar er ute med handledd, men håpet er at han er tilbake i trening snart og klar til Amundsen.
Vi er helt alene som trener i området og det er flotte forhold. Ubrøyta skogsbilveier i milevis. Det er ikke hold nok i snøen til å kjøre i terrenget, men om litt tror jeg også det vil bli mulig. Da åpner det seg uendelige muligheter, om en vil ta de 
da. Snakk om å ha det flott.