Femundløpet må dessverre, men forståelig nok avlyses i 2021. Det endrer ikke det at en blir skuffet, det er lagt ned mye arbeid i forberedelsene. Nå skifter vi fokus, og fordeler unghundene mellom oss og skal bytte hunder ofte mellom oss. Altså vi dveler ikke med ting vi eller Femundløpet ikke kan gjøre noe med, men ser framover og gleder oss til å jobbe mer og bedre med unghundene.
Det er faktisk veldig forståelig at det ikke gis anledning til å arrangere et løp som samler folk fra hele landet og som flytter seg rundt mellom mange ulike kommuner. De fleste kjørerne har med seg to handlere og det er kun en som er ute og kjører hundene – alene og uten risiko for smittespredning. Handlere og alle andre er absolutt i kontakt med andre og mulige smittespredere. Så det er faktisk greit at løpet avlyses. Om en også tar med i beregning oppblomstringen av mutert virusvariant i Follo, synes det riktig å avlyse. Konklusjonen her er at det er flott at vi har flinke folk som skal gi råd og fatte beslutninger, og det enkleste er å kritisere – spesielt når en har liten oversikt.
Valpene Wally, Waldemar og Wærner vokser og trives. Etter hvert har de blitt veldig aktive og begynt å ta til seg fast føde. Til tross for sin unge alder er Una en veldig god mor, og gjør ikke skam på moregenskapene til mor, bestemor og oldemor. Det er snart på tide å skulle gi de markmiddel, men vi har avventet litt fordi de synes å få melk nok fra mor og har spist fastføde bare sånn passelig. Det er litt moro å se hvordan navene ser ut til å stemme med personligheten. Tradisjonen tro er navene hentet fra Birtavarre og slekta. Den som foreløpig synes å kle navnet best er Wærner, en litt stille og forsiktig type som ikke stresser og synes å ta livet med ro. Waldemar er den friskeste, han som lager mest lyd og som er mest eventyrlysten. Foreløpig er Wally størst og den som er nest mest aktiv. Skikkelig tøffing er hu og banker gjerne brødrene om de blir for plagsom.
Det er trolig ikke nødvendig å skrive at den planlagte gjennomkjøringen ikke blir gjennomført som planlagt. Trolig blir det brukt mye tid på å grave fram hundehus og slikt i stedet for. Altså ikke på Roverud, etter en kuldeperiode har vi tradisjonen tro fått mildvær og regn – så nå er det speilholka over alt. Fram med grus og isbrodder – flott ikke sant. Forhåpentligvis blir det siste vinteren vi opplever noe slikt.