Finnmarksløpet er godt i gang. Her på sledehund.no skjer det lite eller ingenting som har med Finnmarksløpet å gjøre. Vi koser oss med turkjøring og trening og nyter at snøen ennå ligger innbydende.
Noen refleksjoner har vi likevel gjort oss i forbindelse med årets Finnmarksløp. Entydig positivt det vi ser og er så fornøyd med at mange av de tingene vi tidligere har påpekt ser ut til å være endret. Om vårt engasjement har hatt noe med saken å gjøre betyr ingenting, det viktigste er at endringene gir ønsket effekt – flere hunder med lengere ut i løpet.
De fleste spanna er ankommet Kirkenes, noe har kjørt ut og gjennomgående er det store spann, flere 14-spann fortsatt med. Det er imponerende og det står respekt av det. Hvorfor?
Tror det er flere ting som spiller inn og her har både arrangøren, veterinærene og ikke minst kjørerne en betydelig delaktighet. Bilder viser at veterinærene før start benyttet engangshansker og beskyttelsesdress, og har derigjennom bidratt til å redusere smittefaren. Enkelte kjørere stilte ikke opp fordi de fikk kennelhoste, og derigjennom bidro de til redusert smitte – en voksen og god avgjørelse. Kjørerne hviler spanna mer i begynnelsen av løpet, og farta er betydelig lavere enn tidligere år, noe som selvsagt bidrar i betydelig grad til at det er så mange hunder med fortsatt. Kun en som har brutt, og da med helt andre grunner enn dårlig trening eller syke hunder. Synes det var trist at Bjørnar dessverre måtte bryte Finnmarksløpet. Sist men ikke minst så er snittlengda på etappene gått ned og antallet monsterlange etapper er redusert. Alt dette tror vi har bidratt til at det er rekord få som har brutt og at det er rekordhøyt antall hunder med til Kirkenes.
Edit
I ettertid er det kommet fram informasjon om at alt slettes ikke er bra. Når hundekjørere som helhjertet legger ned arbeid og innsats og har som eneste målsetning om å fullføre Finnmarksløpet, ikke får anledning til det – da er idiotien fra Finnmarksløpet fullkomment. Å nærmest true Jan Øystein Dervo til å bryte er ikke en kommunikasjonssvikt, som løpsleder Rita Hallvik har forsøkt seg på som en bortforklaring, det er en forakt for deltagerne som ikke er i toppen. Vi har tidligere skrevet at Finnmarksløet AS er et reiselivsarrangement som også arrangerer et hundeløp – det synes jeg Finnmarksløpet maktet å bevise i denne episoden. Og som sikkert mange vet – det er ikke første gang at kjørere føler seg presset til å bryte.
Det er ingen tvil om at Finnmarksløpet og andre etablerte løp trenger konkurranse. De er blitt for store og dominerende og føler de kan oppføre seg arrogant og usportslig.