Vi ønsker våre lesere et riktig godt nytt år. Nytt år og nye muligheter. Sakte men sikkert flyttes vi over mot løpsmodus, og det føles faktisk litt rart. Dog har Emil kjørt en del løp de siste årene, mens Svein Åge nærmest ikke har stått på sleden på flere år.
Nyttårsfeiringen er lagt bak oss. Svein Åge og hundene var på hytta, med store planer om å kjøre flere turer på slede. Slik gikk det ikke! Han hadde rett og slett glemt at Mush Synnfjell går første helga i januar. Å forville seg inn i løypeområdet mens det pågår løp var ikke et tema. Og om noen lurer, denne gangen var det ingen som kom seg løs! Det holder med en slik opplevelse. Valpene som ble født i slutten av desember var ute på sin andre reise på hytta. De er allerede rutinert med hensyn på reising, trolig vil de ikke bli bilsyke senere i livet. I nyårshelga åpnet de øynene og det er alltid et stort øyeblikk. Nå ligger de i fjøset og koser seg i valpebingen med varmelampe som gir tilfredsstillende varme.
Emil, Ragnhild og Ådne hadde planlagt tru på setra nyårshelga, som planlagt så gjort. Dog tror jeg ikke de hadde planlagt eller forutsett alt, trolig ikke. Tidlig på høsten og ut mot slutten av november er det gjerne løype over Keiken, mens i desember synes det å stoppe opp. Så også denne vinteren. Med to sleder, små spann, ingen løype og dyp snø tok nok turen en smule lengre enn planlagt. Egentlig mer enn tredobbelt av planlagt tid. Planen var at Emil skulle kjøre til parkeringsplassen for å hente Ragnhild når hun ankom etter jobben. De var knappest framme på setra, når Ragnhild startet og trasket innover fjellet – hun ble ikke hentet. Uten av noen av de i turfølget har satt ord på det, er det nærliggende å tenke seg til en trøtt og sliten gjeng på nyttårsaftenen. Trolig var nok også hundene slitne… Etter en god natt søvn, så turfølget trolig lysere på tilværelsen og la ut på fisketur til et nærliggende vann. Også dette godt planlagt, pilkestikkene ligger på Roverud, og der gjorde de ikke akkurat noen god jobb. Det føles litt godt å herje litt med de unge, det har de bare godt av.
Gausdal Maraton er flyttet ut i tid og går helga 23 og 24 januar. Emil er med som frivillig og spurte om ikke Svein Åge kunne kjøre spannet på løpet. Joda, det er klart. Det at han nærmest ikke har stått på slede de siste to årene synes ikke å være til hinder. Vel det er fjorten dager å trene sledefølelse på, så det går nok bra. Trening før løp – neh, vi har da folk til slikt. Det er ikke fritt for at det kan bli moro å kjøre løp igjen, håper bare hundene ikke helt har glemt gamlingen…