Ettersom temperaturen i lavlandet på Østlandet synker, øker lengden på turene. Med lavere temperaturer øker kapasiteten og styrken. Selv om vi vet det, er det like fasinerende å erfare hvert år. Bakker som vi har måtte hjelpe spannet litt med motor, går de rett opp uten nå. Nå er vi kommet til den delen av høsttreninga at vi ikke trenger å hjelpe hundene opp de bratteste bakkene. Det er en fin tid, kanskje først og fremst fordi det blir helt stille på treningsturen. Dog vet vi og at bremseklossene har sin tøffeste tid på året.
Men hvor lenge var Adam i Paris?
Etter en periode md litt lavere temperaturer, kom sommeren på besøk igjen. Det har vært ugreit varm. Enkelte kvelder har det vært over 15 grader og det er ikke noe vi setter pris på. Oktober blir ikke treningsmessig slik vi hadde planlagt. Færre turer og kortere turer, men slik er det bare. Om yr får rett i sin gjetting av været framover, da vil temperaturen igjen falle og med det bedre forhold for trening.
Vi har sett fram til sesongen og bedre treningsmuligheter med utgangspunkt i hytta, nå ser det ut til at vi kan sette opp et til fantastisk utgangspunkt for trening av hund. Det gir oss mulighet for trening fra hundegård sommer og vinter – rett og slett ikke så dumt nei. Tror ikke vi kommer til å savne å kjøre opp til Åstadalen og håpe på å få plass i turisthytta nei. Og slett ikke bilturene. Joda litt kjøring til hytta og det nye utgangspunktet blir det, men det er nå engang litt enklere å komme til eget enn til fremmed.
Test av nye hodelykter
Tradisjonen tro er vi i gang med å teste hodelykter. Vi bestiller inn ulike lykter og tar de i bruk. I år tester vi ulike lykter og har fått inn to – tre lykter som vi ikke har hatt tidligere. Alt fra 40 000 lumen til langt lavere antall lumen og med svært konsentrert lys, som lyser langt. Vi har også testet en lykt med batteriene bak på hodet, litt likt Led Lenser H14 – bare mye billigere. Dette er lykter som gjerne kan fungere som reservelykt på tur og løp. Enkelt å skifte batter og om en benytter oppladbare batterier, kan en lade opp disse i lykta. Så langt er vi mest imponert over Wasafire med 2000 lumen. Designet ligner gamle god MagicShine, men lysstrålen en mye mer konsentrert og lyser svært langt. Tror dette blir den foretrukne lykta til bruk på hodet kommende sesong. Tester på ATV med 15 hunder og høstmørke grusveier tilsier at denne lykta bør kunne fungere veldig bra på vinteren. Det er kun tre modus, sterk, svakere og blink. Vi har testet den på den svakeste, men kan foreløpig ikke si noe om den bruker mye strøm. Sist men ikke minst har vi fått inn en kraftig lykt, den er oppgitt til 40 000 lumen og ja den lyser svært sterkt og gir dagslys. Tipper denne lykta blir mest som kuriositet å regne. Den lyser voldsomt sterk, men vi tipper den bruker strøm som fulle sjømenn bruker penger.
Trening og slikt
Vi har nå 15 hunder i trening og tror vel at alle 15 er kandidater til vinterens sesong og løp. Etter at fødselsdato ble sjekket for de yngste, kom vi fram til at – jøss er de blitt så gamle! Selvsagt er de gamle eldst og blir nok stammen i spannet, men vi har nok bikkjer til å lage spann til de løpene vi har lyst til å kjøre.
Så langt ser ikke årets sesong til å bli en sesong der vi er rekord tidlig på snø. Det er nesten litt synd at Femundløpet flytter starttidspunktet feil vei på kalenderen.
Tenker om Femundløpet
Femundløpet gjør noen endringer i jubileumsåret som virker spennende og det passer å gjøre disse endringene nå. Det første løpet ble slettes ikke som planlagt. På grunn av svært lite snø og veldig mildt ble starten flyttet fra Østre Æra og litt opp i høyden. Løpet ble stoppet halvveis på grunn av 10 – 20 cm overvann på Femunden. Løpet ble ikke stoppet på grunn av overvann, men fordi det ble kaldere og overflatevannet frøs til is. Dyrevelferd er slettes ikke noe nytt fenomen i langdistansekjøring – det har vært viktig helt fra begynnelsen. Årets Femundløp gjør litt om på traseen og tar igjen med Trysil. De som har vært med noen år vet jo at det ikke er første gang løpet er innom Trysil. Løpet i 1994, med start på Lillehammer, var innom Trysil på vei inntil Sverige.
Nå har arrangøren ikke presentert hele traseen ennå, men om løypa legges til eksisterende snøskuterløype fra Drevsjø over Kvitvola (1150 mho) og over Storhøa (1139 moh) via Gnollsætra (ca. 900 moh) og ned til Heggeriset/Engeren (ca. 465 moh) blir det en tøff etappe, kanskje først og fremst på tilbaketuren. På ca. 3,3 km er det en stigning på ca. 130 meter per km, eller i overkant av 13%. Og fra Gnollsætra til Storhøa er det 240 høydemeter. Kjenner at dette gir motivasjon… For den som ønsker mer informasjon om skuterløypene i Engerdal – søk på skuterløype i Engerdal.
Endringer medfører nettopp endringer og noen liker endringene, mens andre sikkert kan styre sin begeistring for endringene – slik er det alltid. Endringer er vanskelig og skaper ofte motstand samtidig som de gjerne litt debatt. Tipper gjengen på Drevsjø er litt fornøyd, bygda får to sjekkpunkt og mye folk på besøk. Det som kanskje er mest spennende er at ingen tidligere har kjørt løpet slik det skal gå til vinteren. Endringene medfører kanskje at det må lages nye kjøreplaner og utforme nye taktikker eller strategier. For F600 kommer løpets lengste etappe lengere ute i løpet, mens for F400 blir det flere nye etapper. For F600 blir turen tur-retur Trysil ny, potensielt to tøffe etapper med mange høydemeter. Alt dette bør bidra til et spennende og litt uforutsigbart løp.
Men før vi kommer så langt skal vi kose oss med hundene og treningen som skal til for å forberede oss og hundene så godt vi klarer til de løp som kommer. Det er litt spennende å igjen skulle kjøre løp med hundene våre – det er noen år siden sist vi var ute. Det må vi ta hensyn til når vi legger opp treninga. Det er mye hundene må lære og erfare før vi er klar for løp. Noe så enkelt som å lære seg at vi setter sokker på dem. Mange av hundene har aldri gått med sokker på, likeledes dekken. Det er ikke på løp at de skal lære seg eller erfare dette.