Temperaturen er på vei til et snillere område for hundetreningen, slik den normalt er på denne tiden av året. Med fallende temperaturer kommer mulighetene for å begynne å røre sånn smått på hundene. God mat og lange late dager har satt sine tydelige spor. Hvor tydelige spor? – skal vi si i snitt en selestørrelse opp.
Hundene elsker selvsagt det å få røre på seg igjen og sannelig har vi det moro. Strategien for årets trening er trening av nye ledere. Hovedlederen er pensjonert og har gått over i gruppen tur-i-skogen hund. Der går han og rusler sammen med mor si.
Det var planer om noen kortere løp, men sannelig er vi usikker på om vi får det til- Det er kanskje for mye som skjer, ny jobb, etablering av et nytt aksjeselskap og studier. Alt kjøres etter: mer er bedre. Det kan kanskje stemme inntil et visst punkt, men det blir ikke mer tid tilgjengelig. Og når hverdagen blir så stappfullt er det noe som må justeres på, og i år ser det ut til at det blir hundekjøringen som får lide litt. Lide og lide, det blir i alle fall mindre tid til trening, og med mindre trening – ja da er det kanskje ikke rettferdig å kjøre en haug med løp.
Prosjektet treningshjul lider også, men enn det som godt er. Mens anlegget er klart i hodet, er det ikke klart på bakken. Bildet illustrer tempoet. Men når en først må ta slåtta, male huset, bygge vedsjå og så ta slåtta igjen – er det enkelt å forstå at det ikke er mulig å ha den progresjonen en ønsker på treningshjul-prosjektet.