Ikke helt ferdig likevel? En siste krampetrekning er det heller ikke, det er vanskelig å gi helt slipp når en er en engasjert sjel. Vi skrev tidligere en artikkel der vi tok opp statistikk over antall hunder i spannene som fullførte Finnmarksløpet de siste ti år. Vi har utvidet statistikk-regnestykket litt. Nå ser vi på antall hunder som kommer i mål av de som startet.
Det er ingen tvil om at noe er galt noen steder. Statistikken lyg ikke! Løpsarrangører og andre kan gjerne pynte på sannheten, men statistikken er klar den, det er forsvinnende få hunder som fullfører Finnmarksløpet.
Først fakta
I 2014 startet 756 hunder og 127 fullførte – dette gir fullførings-% på 16,8.
I 2013 startet 784 hunder og 263 fullførte – dette gir fullførings-% på 33,5.
I 2012 startet 728 hunder og 187 fullførte – dette gir fullførings-% på 25,6.
Hva er galt?
Det er ikke sikkert at det er noe galt, men om en ser til alle andre idretter ville en så lav fullførings-% medført at arrangørene og ledelsen i sporten hadde satt seg ned sammen med utøverne for å finne ut av situasjonen. De tre siste løpene er fullførings-% samlet på 25,3. Om dette hadde vært tilfelle i Tour De France, Vueltaen eller Giro De Italia – da tror jeg faktisk ”selv” sykkelsporten hadde satt seg ned. Jeg tror heller ikke løpsarrangørene ville konkludert med at rytterne måtte bli bedre og så sett seg ferdig med saken.
Hva er det som er galt. Det er mye som kan tyde på at det er verken forbundet eller arrangørene spesielt interessert i å inne ut av. Kanskje har de ikke ressurser til det, kanskje betyr det ikke så mye? Kanskje jobbes det på spreng med dette, det vet vi ikke noe om for det kommer i alle fall ikke ut informasjon om dette.
Vi har tidligere pekt på flere ting vi tror kan være av betydning, og skrevet mail og tatt opp saken. Det er nå noen måneder siden vi tok kontakt med sjefsveterinæren på Finnmarksløpet og Finnmarksløpet, uten av det ser ut til at de har tatt seg spesielt mye notis av det vi skrev. Vi har ikke fått noe svar på vår henvendelse og det er nærliggende å konkludere med at de ikke kunne bry seg mindre.
Det er litt trist og ikke minst veldig kortsiktig. Når vi kan regne ut fullførings-%, er det sikkert andre som også kan gjøre det. Jeg tror langdistansesporten kanskje er i ferd med å sette seg ut over sidelinjen. I stedet for å ta problemet på alvor og finne årsakene og så lære av det – for derigjennom å lage et bedre arrangement. Kanskje er de blitt litt for ”høy” på seg selv?
Det trenger ikke være noe galt…
Kanskje er vi for mange kjører som ikke burde stilt på løpet, både fordi vi har for dårlig treningsgrunnlag, for dårlig kunnskap og for dårlige hunder. Kanskje burde det vært tilbud om et noe kortere løp i slutten av februar for de som ikke skal eller bør kjøre Finnmarksløpet. Dette ville medført lavere antall som bryter og kanskje et bedre tilbud til de av oss som kanskje ikke bør stille på Finnmark?
Etter VM, som ikke er et reelt VM, er planen at Finnmarksløpet skal bli enda lengere og spannstørrelsen skal øke, noe som etter all sannsynlighet reduserer mulighetene for mange til å delta. Kanskje er et løp på Østlandet i slutten av februar framtiden? Alternativt kan Femundløpet skyves ut i tid, noe de bør vurdere uavhengig av Finnmarksløpet. Om varme høster blir regelen og ikke unntaket, vil mange slite med å få et godt nok treningsgrunnlag til begynnelsen av februar. En endring av starttidspunktet vil gi langt flere mulighet til å stille med et bedre trent hundespann på Femundløpet i slutten av Februar enn i begynnelsen av Februar.
Dette tok jeg også opp i mailen som ble sendt til Femundløpets styreleder. Vi har selvsagt ikke fått noe svar på mail-henvendelsen. Det er greit det.
Andre?
Om Femundløpet ikke ønsker å endre starttidspunktet, bør kanskje andre se muligheten for å stable på bena et lavkostalternativ. Det er vel slik at alle løp på Østlandet vil bli et lavkostalternativ.