Våren er ofte tid for innkjøring av unghunder eller valper alt etter når de er født. M-ene er 8 måneder og kunne for så vidt vært kjørt inn for en god stund siden, men det har det altså ikke vært tid til.
Første turen fikk de på jordene rund gården, sammen med 13 voksne hunder. Det ble kanskje litt i overkant stort spann for M-ene. Dog taklet begge guttene det helt fint, mens Marlene nok syntes det var litt skummelt.
Den neste turene ble både lengere og i et mindre spann. Absolutt enklere og mer riktig overfor M-ene. Det er så utrolig gøy å kjøre disse tre håpefulle, for hvert tur blir de bedre og bedre. De blir fortsatt rimelig sliten, rett og slett fordi det går så hardt. På turene stopper vi flere ganger og lar hundene drikke. Også M-ene har forstått at kaldt vann er noe av det beste de kan få.
Vanningspausene er en glimrende mulighet for å lære M-ene å stå rolig, og ikke minst være rundt de og skape trygghet i arbeidssituasjon. Det er for øvrig veldig lite arbeid, de er født til å være trekkhunder og er rimelig avbalanserte. Det minner meg om da vi kjørte inn B-gjengen (deriblant mor til M-ene Bøffy og superlederen til Joar Britt). Det var en herlig gjeng, men du verden for noen kruttønner. Det gikk greit å sette på seler og spenne de inn, de stod rolig og ventet – hva de ventet på? Jo i det øyeblikk vi startet å bevege oss smalt det – alle begynte å slåss. Og som de slåss!
Marlene som har bodd inne i vinter er nå flyttet ut og har gitt uttrykk for at det ikke var helt greit. Det roet seg heldigvis fort ned og nå ser hun ut til å ha akseptert at slik er livet nå.
