Det er så mye vi venter på for tiden. At kulda skal komme, at snøen skal falle og bli liggende, at jula skal komme, at vaksine mot Korona skal bli tilgjengelig og at livene skal komme tilbake til normale. Det er snø i lufta nå, men den kommer nok ikke til å bli liggende. Gammelt visdomsord sier at når snøen ikke har lagt seg i slutten av november, så blir det en lang og mørk høst.
Emil er nå påmeldt Femundløpet 450. Om det blir flere løp er uavklart. Det finnes gode alternativer både før og etter Femundløpet. Som skrevet har vi leid ei seter på fjellet. Den er nå fylt opp med ting som er nødvendig for å gjøre opphold der hyggelig. Gassbrenner, ved og høy som hundene kan ligge på. Grunneieren ville ikke ha halm på setervollen, det går så lang tid før den blir borte. Emil har satt opp stoler for å kunne feste hundespanna når setra benyttes.
Svein Åge har endelig kommet skikkelig i gang med unghundene. Etter å ha hentet Guffen hjem og fått låne Kaja en uke, har unghundene fått mange korte turer. Det viktigste er nok at de nå er blitt vant til å møte og bli forbikjørt av bilder – for de møter vi ofte. Flere av unghundene er som er prøvd foran ser ut til å være ledertalenter. Sammen med en voksen rutinert blir unghundene trygge og trygge hunder fungerer ofte bedre enn utrygge.
Det går tregt å finne et nytt bosted. Det er ikke mange steder som tilfredsstiller de kravene vi har, heldigvis har vi det ikke travelt og kan vente til det rette dukker opp. Det er bedre å vente på at det rette stedet dukker opp, enn å kjøpe noe som ikke tilfredsstiller de kravene og ønskene en har for bosted. Uansett er kanskje ikke vinteren det beste tidspunktet å flytte på når en har masse hunder og utstyr. Blir det snø på Roverud, er det garantert mye som blir liggende under snøen – sånn er det bare.
Tilbake til mangelen på snø og korona. Flere arrangører har satt inn tiltak for arrangementet når det gjelder korona. Det er ikke mange idretter som er bedre tilpasset en smittesituasjon- en kjører masse hunder og nesten alene hele tiden. Det får meg til å tenke på nedstigningen av Finnmarksløpet sist vinter. Det var over et døgn mellom frontkjørerne og baktroppen. Det hadde ikke vært komplisert å gjennomføre løpet med noen mindre justeringer altså. Hvor godt noe er planlagt avhenger egentlig av hvor godt en har planlagt for når det ikke går som det normalt gjør. Og hvor dyktig en er til å lære av noe, avgjøre neste gang det skjer noe uventet. Om svineinfluensaen lærte oss noe, var det vanskelig å se hva når koronaen kom til landet. Snøen ja – noen jubler og andre fortviler, men til slutt vinner nok de som fortviler denne gangen også. Det blir snø og vinter. Tror vel egentlig dette skrives for å «trøste» seg selv.