Når mørkre no har sænka sæ går eg stilt i gjennom hundegården, og følelsan som riv og slit i meg kan vær tung å ha med seg. Tunge tanka og tunge stunda e eg redd for at det blir. Før snøen som ikke kommer i kveld er ikke til for en hundekjørar og grusen skinn våt i mot meg, men hundan som er gald tar godt imot meg og det skal bli en fin tur likevel. (fritt, veldig fritt etter Norges kanskje finaste sang – Lys og varme, Åge Aleksandersen)
Når mørkre no har sænka seg…
Grusetrening ser det ut til at det blir en god tid framover, foreløpig foregår det på telefrie grusveier. Noe som er å foretrekke framfor grusveier der tele har satt seg. Men vi nærmere oss nok tida med grustrening på frosne veier.
Forberedelsene til det er først og fremst å gummi-male sokkene. Årets farge er blå. Ikke at fargen er av betydning, men det var blå de hadde. Tror vel ikke fargen betyr noe for hundene heller, men jeg er sikker på at gummimalte sokker er av betydning for hundepotene. Gummimaling på sokkene har vi drevet med noen år og er veldig godt fornøyd med resultatet. Slitestyrken blir sikkert mangedoblet. Og vanlige snøsokker med borrelås og gummimaling er nok mer behagelig å løpe med for hundene, enn alternativene som er der ute…
Høsttreningen så langt
Treningen så langt har vært 3 – 5 dager på, en dag hvile og slik går no dagan. Turene er noe kortere enn tidligere og vi har også lagt inn to dages restitusjonsperiode, noe som ser ut til å gi god effekt. Hundene er skadefrie og så å si all trening fram til nå har foregått uten bruk av sokker. Det blir det nok snart en slutt på. I alle fall om det blir kuldegrader, og det blir det sikkert etter hvert vil vi tro og håpe.
Årsaken til at vi har tatt ned lengden på treningsturene fant vi i rapport fra Olympiatoppen, der de hadde sammenlignet tre distanseidretter. Der viste det seg at orienteringsløperne trene ca. 20% mindre enn syklistene og langrennsløperne og forklaringen på treningsmengdeforskjellen var at å løpe sannsynligvis var mer belastende enn å sitte på sykkel eller stå på ski.
Ellers var treningen forholdsvis lik, om en ser på %-andelen langkjøring, 5-andelen trening tett opp til rød sone. Det er noe vi ikke klarer å overføre til hundene – de vil alltid jobbe ulikt, ha ulik kapasitet, yte ulik intensitet og alt dette bidrar sannsynligvis til at hundene store deler av treningsturene jobber på et for høyt intensitetsnivå. Noe å tenke på kanskje? Det har i alle fall vi gjort – derfor endringene i sesongoppkjøringen.
Snø og slik
Det er klart vi har lyst til å komme oss på snø, men er nok ikke villig til å reise like mye som vi har gjort de siste sesongene. Det blir som det blir. Dog isoleres bilen, ny takluke er satt inn og alle hulrom er fylt med isolasjon. Når bilen er helisolert er planen å dele av bakrommet og lage en liten ”living” for hundekjøreren og kasse for atletene baki.
Når vi er ferdig, burde sikkert vært ferdig for lenge siden, men er ikke det. Dog når bilen er ferdig står vi friere til å farte litt om vi har lyst. Ellers er vi ikke så veldig stresset i år – det blir som det blir og det blir sikkert nok trening til de løpene vi har planer om å kjøre.
Ikke lenger slave av
Egen påmelding på langløpene, er faktisk veldig godt. Det gir en ro og mulighet til å fokusere på å være tilstedeværende og slipper å tenke på milene som ikke er kjørt.