Vi har i mange år vært vant til at hundene bråker, til deles veldig mye, når vi har gjort oss klar til trening. Spesielt når de har fått på seg selene og blitt spendt inn i linesettet. Dette har over tid roet seg ned betraktelig og nå er det nærmest plutselig blitt helt stille. Ok litt av årsaken til at det er stille er at Cæsar ikke er med på trening denne uka – står hjemme med et handledd som ikke er helt samarbeidsvillig.
Ulike ting har gjort at vi har fått generasjonsskifte tidligere enn planlagt, og det ser ut til at den nye generasjonen er langt stillere enn ”gamlingene” var. Nå er det nesten så jeg lurer på om hundene vil ut, de står der og henger, noen legger seg ned og det er bare så koselig å jobbe med hundene. Den nye generasjonen ser ut til å innlede en ny tid for oss.
Kaya har kommet seg bemerkelsesverdig fort etter operasjonen – og det er enkelt å se at de som gjorde jobben har gjort en utmerket jobb. Med generasjonsskiftet har også mange av lederhundene gått ut. Vi har prøve mange av unghundene og veldig mange går bra som ledere, noen utmerker seg mer enn andre. På dagens treningstur prøvde jeg Kaya og Klara sammen for første gang – og det blir ikke siste gang de går sammen som ledere. Det er ikke fritt for at jeg ble litt imponert på dagens tur.