Både Emil og Svein Åge har bruket våren/sommeren til å flytte. Det fine med flytting er ikke først og fremst at en må bygge nye hundegårder, nei det fine er at en blir klar over hvor mye rart en har samlet på. Men, flytting medfører at det må bygges nye hundegårder, og da er det fint å ha gode venner.
Både Emil og Svein Åge har bruket våren/sommeren til å flytte. Det fine med flytting er ikke først og fremst at en må bygge nye hundegårder, nei det fine er at en blir klar over hvor mye rart en har samlet på. Men, flytting medfører at det må bygges nye hundegårder, og da er det fint å ha gode venner.
Spesielt Svein Åge har vært motivere for å flytte i mange år, flytte til vinter og snø – tanken på å slippe bilkjøring har vært en sterk motivator. Når alle ungene flyttet til samme område, og det ble klart at vi skulle bli besteforeldre – da fikk kona også motivasjon og veldig travelt med å ta den store jobben med å flytte. Etter å ha lett etter et passende sted i en periode, havnet vi i Åsmarka i Ringsaker. Og ja, vi har tatt med oss alle hesteredskapene. Nei vi har ikke hest. Her må det vises til Alf Prøysen og sangen Du skal få en dag i mårå, fjerde vers «Med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest». Så arbeidsfordelingen er avklart.
Emil har flyttet til Lismarka, sammen med Ragnhild. Der skal de overta hjemgården til Ragnhild og har brukt sommer og høsten til å hjelpe til med å pusse opp kårboligen som far til Ragnhild skal bo i. I Lismarka har de traktorer, så de trenger ikke hesteutstyr.
Å flytte fra et småbruk til et annet småbruk og skulle ta med seg en mengde utstyr er krevende. Heldigvis fikk vi mye hjelp av ungene, samboere og venner. Flyttinga gikk som en lek, men da en lek som varer lenge. Vi er ikke helt ferdig ennå… Allerede før vi flytta til Åsmarka hadde Svein Åge søkt om tillatelse til midlertidig omdisponering av dyrkamark der hundegården var planlagt. Etter befaring og snakk med tidligere eier, ble det besluttet å flytte hundegården, og korrigert søknad måtte sendes inn. Søknaden til både hundegård og veil til hundegården ble innvilget. Så da var det bare å vente på at Emil skulle bli ferdig med sin hundegård og vi kunne få låne gravemaskina deres.
Å få opp hundegård var et prioritert arbeid. Svein Åge flyttet fra et område uten beitedyr til et område med mye beitedyr. Kravene til hundegården var mange, alt fra drenering til 2 meters høyde og topp- og bunntråd. Hos Emil går det beitedyr helt inntil hundegården, så også der var det å få opp en skikkelig hundegård prioritert. Naboen til Ragnhild og Emil forpakter jorda og har storfe gående der.
Når hundegård skal bygges er det kjekt med gravemaskin. Stor er bedre! Som nevnt skulle hundegården ligge på dyrkamark. Kravet til dyrkamark er at du kan sette plogen ned i og pløye til «normal» pløyedybde. For å gjøre en potensiell lang historie kort – det finnes ikke en plog eller maskin som hadde greid og pløyde der. Etter å ha grav rundt en svær stein, først med tanke på å ta den opp, senere med tanke om å grave den dypere – så var det bare å kaste inn håndkleet og fylle massen tilbake igjen. Når selv ikke en gravemaskin på 23 tonn greier å rikke på steinen da er det bare å gi opp – så det så. Til sammen ble det kjørt over 300 tonn med samsmasse og grus til de to hundegårdene. Planen er å fylle på litt mer til våren, når ting er tråkket ned og har satt seg. Mye arbeid er gjennomført og resulterte i to fine hundegårder. Vi er så heldig å ha en sveiser i familien, så han har sveiset porter. Dog gjenstår det tre store porter, men det får komme til neste sommer. I mellomtiden fungerer elementer fint nok som porter.
Det er trolig unødvendig å nevne det, men hundekjøring har det blitt ganske lite med til nå. Den første snøen har farget bakke hvit, og med den så bærer det håp om mer. Uansett hvor mye eller lite – det er så mye som må gjøre at sesongen får bli som den blir.
Unghundene i W-kullet er kjørt inn og alle ser ut til å bli fine sledehunder, litt som forventet. Det er lenge siden vi har kjørt inn en hund som ikke ville bli sledehund. Når sesongen blir som den blir, forsøkte vi å sette på et kull, men var trolig litt for seint ute. Det ble ikke valper. Men med flere tisper som straks kommer i løpetid, så kommer nye sjanser for å prøve igjen.
Etter å ha bodd i et område med lite eller ingen snø, har det ikke vært behov for snøfreser og kjettinger, det er det slutt på etter flyttingen. Både freser og kjettinger på alle hjul er skaffet, så nå kan snøen lave ned.
