Vi er inne i den siste hardkjøringsperioden før Finnmarksløpet. Hundene trenger en litt hardere treningsperiode nå, før vi slipper litt opp for å samle overskudd og humør. Det blir nok også kjørt en gjennomkjøring før vi reiser nordover til vinterens store mål.
Forholdene våre her hjemme er ikke så mye å skrive om, det har vært greit nok med ATV, men slede virker kun som en fjern drøm. Heldigvis har vi gode kompiser som inviterer til treningsopphold. Både vi og hundene setter nok pris på å komme oss til snøen og på slede. Helga ble tilbragt i Luksefjell hos Tore Bergby, som kan varte opp med godt over 1,5 meter snø, gode spor med nysnø i sporene.
Det snødde stort sett hele tiden og selv om det gikk en del spann rundt i sporene ble det ikke for gode eller glatte spor. Hundene fikk gå å jobbe på begge turene, og så ut til å kose seg voldsomt med det.
Helga gav også mulighet for å prøve den nye sittesleden fra Skonk. Du verden for en åpenbaring. Etter litt småfiksing (bandt et tau i matta for å kunne trekke den opp) fungerte sleden veldig bra i løssnø og brøyting. Søndagen fikk sleden prøvd seg i 20 cm vår nysnø. Også her fungerte det greit nok. Med hjelp av tauet, unngikk jeg å pakke snøen under sleden. Dog når jeg bremset ble det bråstopp, og litt jobb for å fjerne snøen. Ny favorittslede er kjørt inn og klar for flere turer.
Vel hjemme igjen ble vi møtt med regn og is holke. Det ser ikke ut til at vi skal få forhold hjemme i år i det hele tatt. Det er litt trist, det blir så slitsomt å få trent hundene nok.
Vi skriver snart midten av februar og vi har ikke hatt snø mer enn et par dager. Det er veldig nær tragisk, men veldig lite vi får gjort noe med. Det er nesten så vi får bedre forhold om en dag eller to – da er siste rest av is tint og vi er tilbake på barmarkstrening.
Uansett, vi gleder oss til Finnmarksløpet og stiller med senkede skuldre og håper på en fin tur og en god opplevelse. Noe konkurransespann har vi ikke. Til det har vi hatt for vanskelige forhold.
