Den tyngste treningsperioden nærmer seg slutten for i år, nå gjenstår bare belønningen av å ha lagt ned arbeid i treningen – det å kunne kose seg med et velfungerende hundespann. Slik er det for de fleste, vil jeg tro, og slik er det for Emil også. Alt går ikke som planlagt, slettes ikke. Vi har fått et kull som ikke akkurat kan sies å være planlagt.
Først det planlagte: Ragnhild og Emil har gjennomført treningssamling på setra. Hundene har fått gått mye brøyting og ligget på «sjekkpunkt» i to og et halvt døgn. Nåja ikke alle hundene har ligget på tørrhøy med dekken, Ragnhild sin overnattet inne på setra da. Hundene ser ut til å kose seg med brøyting og hardt arbeid og er oppe og i humør. Trening i fjellet er koselig og været var absolutt på lag, med strålende desember sol og snødekte trær. De var nedom parkeringsplassen i Øvre Åstbrua og snudde. Det så ikke ut til at området var mye brukt av hundekjørere i år, men så var det kommet en del nysnø så observasjonene er selvsagt preget av det. Det er også planlagt tur på setra nyårshelga. For å komme til setra må en kjøre med hundespann (selvsagt er det også mulig å gå på ski osv., men vi er nå hundekjører da).
Så litt unghund: Vera er mer høyrevridd, så treninga på Roverud føles mindre risikofylt enn det av og til gjør når hele veien fylles av hundespann. Hundene er flotte og rolige og det er moro å kjøre hund altså. Nå gleder de seg til å dra på hytta og endelig får prøve hvordan det er å trekke slede, bortsett fra Tarald og Sara, det prøvde det hos Emil i våres. Ryktene vil ha det til at også ny-Skonken gleder seg til turer i fjellet. Fjellet og fjellet, turene blir ikke så lange så om vi kommer helt opp på fjellet er usikkert da.
Så det ikke planlagte: Så kom det et kull 20.12.2020 som ikke var akkurat planlagt. Una fikk tre fine valper, en tispe og to hanner og vi er kommet til W i alfabetet. De tre små har fått navnene: Wally, Waldemar og Wærner – alle tre har tradisjonen tro fått fine fornavn fra Birtavarre i Nord-Troms. I følge Emil har vi god erfaring med valper som fødes på fjellet, så en fjelltur for valpene på et døgn er kanskje innafor. De må jo være med… På hytta skal de bo inne i et isolert rom ved siden av garasjen. Vi tar med oss varmelampe og kan sette på varme i rommet. Det får det nok helt flott der da. Una virker å være en god mor og tar vare på valpene på beste måte. Vi er sikker på mor, men far er litt i det blå akkurat nå. Vi huser at det var en eller to løse hannhunder i slutten av oktober, men ikke søren om vi husker hvem. Det er litt dumt da. Men når det først er så galt, er det nå et pluss at vi vet hvem mor er .