Det er det Gausdal 5-mila er – årets siste løp og sesongens første løp. Mer eller mindre tradisjon er det blitt for oss å delta, og tradisjonen tro er det Emil som kjørte for oss. Og som de siste årene kjørte Emil godt. Litt spennende for oss er det å kjøre med 8 nye hunder av 13. Det var kun Kaya som ikke var fullgod.
Det er alltid hyggelig å komme i gang med sesongen og et uhøytidelig løp som Gausdal 5-mila passer ypperlig til formålet. Ved å innføre 10-milklasse blir løpet veldig langdrygt og svært mange timer med venting. Vi valgte heller å kjøre hjem, enn å vente på premieutdelingen. Litt synd at et så koselig og kompakt konsept synes å skulle endres.
Spannet fungerte veldig bra og vi er godt fornøyd med plassering og tiden vi brukte. Hundene, bort sett fra Kaya, var helt upåvirket av turen. Synes også at det er moro at det er så tett mellom spannene. Vi er ikke overrasket, de fleste spann er veldig like på 5 mil og spesielt når arrangøren har laget et godt spor. Tror vel også at det ville vært langt tettere mellom spannene på langdistanseløpene om arrangørene hadde brukt mindre penger på festivitas og mer penger på sportråkking. Men det er vel som å tro på julenissen at arrangørene av langløp vil tråkke kvalitetsspor!
Kaya har dessverre samme tendens som i fjor – hun slutter å spise og taper vekt og muskelmasse. Om hun ikke endrer holdning, må vi ta henne ut av trening. Hun er blitt for tynn til at det er forsvarlig å trene henne. Det er ikke noe galt med henne, hun er frisk og fin – bare at hun slutter å spise. Noen dager spiser hun tørrfôr, andre dager våtfôr og andre dager igjen ingenting. Vi får vel ta henne med til veterinærkontroll på mandag for å være sikker.