Nåja det er vel ikke bare Skonken som er fornøyd nei! Tror nok at hundene også er veldig så fornøyd over endelig å komme på snøen. Etter å ha vurdert helsetilstanden og å ha kommet fram til at – det går nok bra! Pakket Svein Åge hunder, slede og utstyr i bilen og drog avgårde. Det er noe merkelig når vi er der at det er greit å kjøre over tre timer til, kjører hunder i tre timer og over tre timer hjem igjen – da er man litt i overkant sjuk etter å komme på snøen.
Hundene ble tydeligvis glade, veldig glade altså. Når alle var inn-spendt og klar for tur – så var de veldig klare. Svein Åge hadde ikke mulighet til å trekke spannet bakover nok til å få løst ankeret. Takk til Torsteinn som tok i alt det han maktet og hjelp til å trekke spannet bakover. Pang sa det i hele spannet, utenom damene foran. De fulgte virkelig ikke med, så point-hundene var raskt opp i damene. Litt klabb og babb, men spannet stod da på ankeret – Istind-anker er bare helt rå! Fiksa opp og pang avgårde igjen.
Etter en km møtte vi 5 – 6 spann head on. Det gikk helt greit, uten problemer, kommanderte spannet ut av sporet. Egentlig er det veldig enkelt med Bøffy foran – hun liker virkelig ikke andre hunder så damen som ellers svært sjelden lyder kommando er helt rå i slike situasjoner. Møtte et par spann til og stort sett gikk det også greit.
Det er ikke fritt for at vi allerede gleder oss til å komme oss på slede til helgen igjen. Hvor det blir er i skrivende stund ikke avklart, men etter planen skal vi på treningstur sammen med Tore Bergby.
Sist, men ikke minst – hundebilen fungerte! Vi må få en ”buss-luke” for å få skikkelig utlufting. Luke og utfører er funnet, men som sagt ikke på plass ennå.
