Endelig kan ATV-en parkeres for denne gangen og sledene finnes fram for sesongen. Snøen kom tidligere i år, enn i fjor. Etter en periode med barfrost, kom snøen og ble liggende. Løypene på Aksjøen er kjørt opp. Bekker og myrer fryser sakte, men sikker til. Om kulda får «lov» til å virke en periode, vil forholdene bli flotte.
Det er nok ikke bare vi som er fornøyd med at snøen har lagt seg og forholdene er flotte. Det er mange som nyter forholdene og løypene med utgangspunkt i Aksjøen. Moro å se så mange hundekjørere er ute å trener. Fra 3 – 4 hunder til storspann, fra ambisjoner til oss som bare kjører fordi det er moro.
Trolig vil løypene utvides i løpet av kun kort tid, og det blir mulig å kjøre lengere turer. Og det vil kunne bli veldig bra med løyper når det kommer mer snø. Samarbeidet mellom langdistansemiljøet i Hamar og i Mesna vil resultere i løypenett over 250 km. Det blir spennende. Vi planlegger å koble oss på løypenettet, og med det mulighet for å kjøre rett ut fra kennelen. Da begynner vi å snakke altså.
Om ikke lenge er det tid for å kjøre inn valpene som ble født i sommer. I Mikkelenga har valpene fått smake litt på voksenlivet, de har fått halsbånd på og prøvd kjettinglivet. Som valper flest var de ikke nevneverdig begeistret over det. Dog er det med kjettinglivet som med alt annet, med litt trening går det stadig bedre. Om alt går det som det skal, vil vi starte å kjøre inn valpene i januar en eller annen gang.
Emil kommer til å kjøre Gausdal maraton 150. Om det blir sesongens eneste løp vet vi ikke, men om det blir det så er det greit. Løp er moro, men ikke det som driver oss. Derimot er det moro å være ute med hundene, og det er vel trolig det viktigste.
Vi har nå 21 i trening, inklusive Kaya som er 14 og 3 niåringer, en åtteåring og resent blir vel i sammenhengen unghunder. Når valpene blir med i januar vil det være 28 som skal trenes. Det er mang.