Det er all mulig grunn for løpsarrangører å bruke mer tid og ressurser på å lage skikkelige spor – statistikken fra 2009 er tindrende klar. En fullføringsprosent på 86% av de startende og 50 % av hundene gikk til mål i løpet. Altså det er svært mye som tyder på at arrangøren av langløp er den som kan gjøre mest for dyrevelferden og fullføringsprosenten, ved å legge mer ressurser ned i preparering av sporet.
Hvor stor betydning har sporkvaliteten på fullføringsprosenten? Vi ha sett på det løpet der rekorden på Finnmarksløpet 1000 ble satt, og de fem første har også noen av de raskeste tidene som noen gang er kjørt på Finnmarksløpet 1000. Tallmaterialet er hentet fra 2009, da Inger Marie Haaland vant og satte løpsrekord. En rekord som fortsatt står – det var et år med lite snø og veldig gode spor. Dette løpet bør kunne si noen om hvorvidt sporkvaliteten, harde gode spor, reduserer eller øker brytprosenten blant hundene og kjørerne.
Av 36 startende spann kom 31 i mål – eller 86% av deltagerne fullførte, men det for hundene var en fullføringsprosent på 50. Dette står i sterk kontrast til de senere år. Fullføringsprosenten i 2014 var på 35%, og står i sterk kontrast til 2009.
Et betimelig spørsmål å stille seg er om arrangørene av langløp generelt og Finnmarksløpet spesielt satser for mye på utenomsportslige ting, og reduserer satsingen på sporkvalitet og andre vesentlig ting som er av betydning for hundekjørerne?
Konklusjon
Løpsarrangørene er kanskje de som kan gjøre mest for dyrevelferden og ikke minst fullføringsprosenten gjennom å legge mer kvantitet og kvalitet i løypa. Det er mye som tyder på at fokus har endret seg hos arrangørene og det er mer fokus på festivitas og underholdning enn på sportsarrangementet? Bare løse påstander eller? Nei, om en ser hvordan ressursbruken er så er det tydelig at mine påstander stemmer. Fra 2009 og fram til 2013 er omsetningen doblet, lønnskostnadene doblet, festivitas mangedoblet og kulturinnslag så mangedoblet at det nesten er flaut. Årsaken? Det er vanskelig å si, men tipper det at når ansatte ikke har hundekjøringsfaglig kompetanse så kan nedprioritering av det sportslige bli resultatet.