Treningen er litt av og på og det er nesten så vi blir litt flau over å lese hvor mye det trenes og samtidig vite hvor lite vi trener. Stabil ustabil, men på bedringens vei. Det blir forhåpentligvis litt bedre tid framover til å trene litt mer stabilt, eller så blir det ikke det. Men alt er ikke like svart som snøløse veier, vi har funnet et nytt ledertalent! Jupp, det har vi.
Ruth som er ca. et og et halvt år har vi vært imponert over på treningene, flott steg og knallhard i sela. Emil fikk det for seg på forrige tur at han ville prøve Ruth og som tenkt så gjort. Ruth gikk hele treningsturen foran som leder og til vår store tilfredstillelse – like hardt og like gal – litt slik våre hunder er. Det er alltid så moro når talenter viser seg fram og tar ansvar de ikke vet de kan ta, men slik er det kanskje – man må tørre å prøve.
Ruth har en bror på kennelen og to søsken i Singsås. Alle 4 er gode trekkhunder. Ruth er linjeavlet på Jeff King hunder som vi har eller har hatt på kennelen. Nå tar vi ikke av, men synes det er morsom å gi hundene mulighet og tillit til å vise om de har lyst og evner. Mor til Ruth, Bøffy, var en god og veldig sær lederhund. Både Doffen og Ferrari er gode lederhunder, mens far til Ruth også går greit foran. Men noe toppleder blir han ikke.
Det er faktisk blitt så kjølig her at det var en tynn is på vanndammene på veien. Det nærmeste snø vi har vært i høst. Men det endrer seg til helga. Da reiser vi til Øyer og skal trene med slede på fjellet, det er ikke fritt for at vi gleder oss litt.