Når diagnosen er stilt og akseptert dukker det opp mange spørsmål. Spørsmålene har vi søkt å finne svar på – og du verden hvor mye som er skrevet om fenomenet. Overtrening er akseptert som en tilstand der prestasjonen faller, selv med hvile i en periode. Overtrening er aksepter både innen humanidrett og hos arbeidende dyr som hester og hunder. Overtrening kan ha flere årsaker. Og i tillegg har vi lært at graden av overtrening varierer betydelig, at symptomene på overtrening kan være vanskelig å oppdage før det er for seint.
I god sledehund.no stil publiserer vi det vi har skaffet oss av kompetanse og håper dette kan komme til nytte for flere enn oss.
Overtrening eller overbelastning
Hvis du er veldig ivrig i treningen din kan hundene rammes av overbelastning. Det kan være trening som er for belastende, eller at restitusjonen din er for dårlig. Overbelastning er forstadium til overtrening. Hva sier vitenskapsfolkene om overtrening? Jo, de sier at dersom en idrettsutøver utsetter seg for en total treningsbelastning som ligger over hans eller hennes evne til å tåle trening, vil overtrening kunne bli resultatet dersom dette pågår over tid.
Årsaker til overtrening kan være:
• Overdreven trening og utilstrekkelig restitusjon (hovedårsak)
• Monotoni i treningsbelastning og innhold.
• For rask økning av treningsvolum og /eller intensitet
• Hyppige viktige konkurranser som krever høyintensiv og høykvalitets utførelse.
• Helsemessige problemer som forkjølelse, influensa, allergi osv.
• Utilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Feil og for lite drikke, for lite karbohydrat, kaloriunderskudd osv.
• Psykologisk stress fra arbeid, skole familie osv.
• Uvanlige miljømessige forhold som ekstrem kulde, varme, høydetrening, fuktighet osv.
Nå kan en ikke helt uten videre overføre dette til overtrening av dyr. Fra overtrening av dyr er det først og fremst overtrening av hest en finner litteratur om.
Overtrening eller ”uforklarlig underprestasjonssyndrom” kan defineres som; langvarig (tross 2 uker hvile) uforklarlig (uten alvorlig sykdom) nedsatt prestasjon som opptrer hos hester som har blitt utsatt for langvarig hard trening uten tilstrekkelige hvileperioder og ofte har adferdsproblemer.
Hovedårsak; en ubalanse mellom trening og hvile. Andre faktorer er stress; for mange konkurranser og transporter, underliggende muskulære problemer, mental stress og feil fôring. Dette kan bidra sterkt til utviklingen av overtrening. Over tid vil overtrening forstyrrer det sentrale nervesystemet og forandre adferden. Verken hos menneske eller hest har man funnet noen standardmarkører, i for eksempel blodprøver, for å stille diagnosen overtrening.
Alder har betydning
Trening og restitusjon henger veldig nøye sammen. Økende alder krever mer eller lengere restitusjonstid. Altså eldre hunder må ha mer tid til restitusjon enn yngre hunder – altså trene noe mindre.
Hvordan diagnostisere overtrening
Det er mye som tyder på at overtrening ikke er mulig å oppdage via blodprøver. Dette bekreftes både fra overtrente mennesker og overtrente hester.
Pulsmålinger er sannsynligvis den beste redskapen en har for og oppdager fare for overtrening. Problemet for de fleste vil være å få tatt passiv hvilepuls. Aktiv hvilepuls vil være mer usikker fordi det er flere ting som påvirker pulsen.
Tidspunkt for pulsmåling
Tidspunkt for å ta pulsen er om morgenen. Om en ikke har apparater for å registrere puls, tror jeg det beste vil være å ta pulsen ofte slik at de blir vant til pulstaking. Om morgenen er best for hunder vet jeg ikke, spesielt om hunden er vant til å bli fôret/vannet om morgenen. Pulsen vil stige av forventingene om mat/vann. En viss tid etter at hunden har spist vil pulsen være lav. Mat/vann stresser ned hundene og forventningen er oppfylt. Normalt gjør vi rent etter fôring/vanning og i løpet av den perioden er hundene rolig.
Dersom man følger med på aktiv hvilepuls, har man en god indikator på hvordan kroppen restituerer seg, og i hvor god form man er. Dersom kroppen ikke har restituert seg ordentlig, eller man er overtrent, kan man merke dette ved at hvilepulsen øker med 5-10 slag (ved overtrening kan den øke enda mer). Det krever imidlertid at man har fulgt regelmessig med på den over en periode, og funnet den ”naturlige” variasjonen. Hvilepulsen måler man best om morgenen like etter man har våknet.
Metode for pulsmåling
Den beste metoden er å bruke pulsklokke, men det er noe de fleste hundekjørere ikke har fri tilgang til og er derved ikke spesielt egnet for den enkelte. Det er kanskje mulig å få låne slikt utstyr, men det har kanskje de færreste muligheter til.
De fleste veterinærer bruker stetoskop for pulsmåling og det er sikkert den beste redskapen for hundekjører som ønsker pulsmåling. Pulsmålingene bør foregå over en viss periode og notere ned for hver hund. Dette gir et godt bilde av hundens aktive hvilepuls og kan brukes for å sjekke om hundene er restituert nok for ny treningsøkt. Om pulsen er merkbart over normalen er det mye som tyder på at hundene ikke er restituert nok til å kunne gjennomføre en ny treningsøkt.
En annen metode er å ta hvilepulsen er på blodåra på innsiden av låret.
Dette kan være et godt hjelpemiddel i de hardeste treningsperiodene, i perioder med kortere treningsøkter tipper jeg hundene er restituert dagen etter en treningsøkt.
Erfaringene våre er at overtrening ikke er enkelt å oppdage og at det er en tilstand som kommer sigende etter som restitusjonen ikke er fullgod over tid. Og når en oppdager/forstår at ting har gått veldig galt er der for sent. Poenget er å oppdage eller unngå overtrening ved å sikre riktig balanse mellom trening/hvile.