Universet er i balanse og langdistansesporten renommé er berget! Når hundesporten og hundekjørerne fra sportens barndom beskrives brukes ikke veldig positive beskrivelser. Veldig ofte omtales utøverne som skjeggete litt uflidde gamle menn. For en som har vært med fra begynnelsen av 80-tallet og startet på sitt første løp med trespann bestående av en Golden Retriever og to Labrador Retrievere, virker det som om de som tråkket opp sporet er til å ”skjemmes ” av.
Takk til Petter (Pete) Jahnsen for at du (en skjeggete gamle mann uten sponsorer) har bragt balanse i universet og tok sporten tilbake til røttene. Nå mener vi ikke at Petter Jahnsen er gammel, uflidd og andre ting som synes å være beheftet med omtalen av de tidligere helter fra sportens barndom. Dog er også han blitt litt hvit i skjegget etterhvert. Petter Jahnsens løp i Finnmark går inn i historien som et av de beste og mest spennende.
Når universet er i balanse og baktroppen bestående av Hendrik Stachnau og Christer Afséer gjennomførte historiens avansement mot slutten av løpet, ja da er det håp for langdistansekjøring – eller er det det?