Endelig kan vi slå fast at vi har vært på snø og kjørt med slede. Vi pakket bil og henger med hunder og utstyr og dro av garde til redningen for østlendingene – Øvre Åstadalen. Også denne vinteren er dette et av de tidligste stedene der det er sledeføre, tradisjonen tro…
Det er ikke til å stikke under en stol at vi har sett fram til å få mulighet til å kjøre hundene foran sledene. Vi tok med oss alle 24 hundene. Det var kun Læif som ikke har gått foran slede og på snø tidligere, så vi var litt spendt på akkurat det – vel vitende om at turene ble over 50 km. Han hadde ikke tidligere gått så langt og for å si det pent – han e svær! – den største vi har på kennelen.
Læif ble litt sliten på slutten av den første turen, vi valgte derfor å la han stå dag to, men kjørte han både dag tre og fire. Disse turene tok han på strak labb. At han er velbygd og tøff i hode gjør det mulig.
Hva med resten av gjengen. De klarte seg veldig bra og unghundene legger nok enda litt for mye i det så farten ble til tider litt høy. Det å være på et sted med mange andre hunder og mennesker stresset nok de unge litt, og de åt litt dårlig et par måltider – før de forstod at det handler om å få i seg næring.
Det er litt styr når en skal av garde på den første sledeturen for sesongen, mye utstyr skal finnes fram og pakkes fornuftig ned. Tror ikke det var mye som ble gjenglemt denne gangen, og det kan Emil få ta æren for.
