Mattilsynet ba i mars 2016 Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdere to aspekter omkring sledehundesporten, velferd for hunder som bor ute og velferd på langdistanseløp. Vitenskapskomiteen publiserte sin vurdering 23. Mars 2017.
Bestillingen fra Mattilsynet synes bare delvis besvart på enkeltområder, og svaret synes å bære preg av noen mangelfull kompetanse om temaet og slik jeg vurderer det lite vitenskapelig fundert. Dette skal jeg forsøke å belyse ved å kommentere hovedpunktene i vurderingen som Vitenskapskomiteen (VKM) har publisert.
Permanent oppstalling av hunder ute
VKM mener de har identifisert flere årsaker til at utendørs oppstalling ute kan være en belastning for hundene. Det er viktig å få med seg at dette gjelder spesielt for polarhunder og sledehunder. Disse årsakene oppsummerer de ved: risiko ved værforhold og temperatur og risiko for smitte og sosial stress.
- VKMs vurdering av risiko ved værforhold og temperatur:
Værforhold identifiseres som risiko ved utendørs oppstalling. Pelskvalitet trekkes fram som vesentlig og at pelsen dekker hele kroppen. Det trekkes fram at Alaska Husky er en divers rase med varierende pelskvalitet. Og det konkluderes med at de tåler antagelig lave temperaturer dårligere enn hunderaser som har tykk og heldekkende pels. - VKMs vurdering av risiko for smitte og sosialt stress:
Tetthet av hunder øker smittepress, eller hunder kan bli utsatt for sosialt stress. Hunder som er permanent bundet eller står i hundegård kan få for lite plass til å bevege seg på. Begge metodene kan også medføre fare for at de blir lite mentalt stimulert. VKM finner imidlertid ikke vitenskapelig belegg for at permanent utendørs oppstalling utgjør risiko for at dyrevelferden blir svekket. VKM framholder tiltak som kan bidra til redusert risiko og nevner tilgang på oppvarmet rom, at husene er rene og hygieniske, regelmessig trening, og mental stimulering.
Det første som slår meg er at dette er svært generelt og for de aller fleste hundekjørere lite nytt eller nyttig. Men så er rapporten ikke laget for hundekjører, men for Mattilsynet som i følge seg selv har liten kompetanse på området og derfor har bedt om en vurdering fra VKM.
Jeg stusser litt på at den er så generell og så lite egnet for å kunne høste kunnskap ut av. Det legges alt for lite vekt på individuell vurdering av Alaska Huskyen. Det er ingen tvil om at det finnes sprinthunder som har lite pels – de er til og med bevisst avlet for å få lite pels. Dette er hunder som arbeider på en voldsom høy intensitet over korte avstander og kan ikke ha for mye pels. Derimot er langdistansehunder avlet for å være ut lenge og har i de fleste tilfeller god pels. Ja også her varierer det, men nettopp derfor er individuell vurdering nødvendig. På egen kennel hr jeg hunder som ikke har en millimeter med synlig hud, mens andre har varierende kvalitet spesielt i mageregionen. Disse må jeg selvfølgelig behandle ulikt med hensyn til hus og ”påkledning” på løp og trening.
Jeg er veldig enig med VKMs konklusjon om at det ikke kan påvises risiko for dyrevelferden ved utendørs oppstalling. Dette vet vi som har drevet med hunder i mange år.
Stress og smittepress øker ved økende antall dyr er heller ikke riktig sånn helt uten videre. Ja i noen tilfeller stemmer nok det, men det har ofte andre stressdrivere enn antallet. Eksempelvis rett før løp, når hundene vet at de skal ute å løpe og gleder seg noe voldsomt. Stress som følge av forventninger kan ikke vurderes som negativt eller fare for dyrevelferden.
Stress i hundegården er sjelden noe problem, spesielt der hunder står på kjetting og får sin egen lille svære der de er trygg. Oppstalling på kjetting gir nettopp det, en egen svære der også individer som er lavere på rangstigen sitt private friområde. Lengden på oppstalling har i bunn og grunn mindre å si. Forskjellen på 0,5 meter på kjettingen har egentlig veldig lite å si, ok i noen tilfeller kan det bety mindre belastning på nakken. Det er uansett ikke der de skal få oppfylt behovet for bevegelse og trening. De tre måneden hundene ikke er i trening vurderer ikke engang VKM om det faktisk er behov for en lang og god restitusjonsperiode. Det vurderes heller ikke faren for overopphetning ved aktivisering på sommeren. Det er rett og slett mangelfullt arbeid. Normalt har nok de fleste hundene løse flere ganger i uken på sommeren, og det går jeg sterkt ut i fra holder i forhold til behovet for å få rørt på seg utover oppstallingen.
Oppvarmet rom eller hus kan være riktig for noen og i noen perioder, men ikke som en generell regel. Å foreslå det kan medføre svekket dyrevelferd for hunder som skal være lenge på tur eller delta på lange løp. Resultatet av oppvarmet rom kan medføre dårligere pelskvalitet og svekket dyrevelferd når hundene er på langtur. Så her er jeg redd for at VKMs forslag ikke er veldig gjennomtenkt. Og så lurer jeg på om VKM har vurdert temperaturen inne i et hundehus på vinteren. Alle som har stukket handa inn i et hundehus vet at det er ofte veldig lunt og fint inne i huset når hunden ligger der. Og når hunder velger å sover oppe på taket i stedet for inne i hundehuset, bør det kunne vurderes som et signal om at pelskvalitet og behovet for varme ikke er riktig til stedet? Derimot ser jeg ofte at på varme dager velger hundene å ligge inne i huset for å få skygge.
Sledehunder og løp
VKM har også vurdert dyrevelferd for sledehunder på løp. Mattilsynet har ”slått” fast ( i følge VKMs rapport) at mange hunder får helseproblemer. VKM har identifisert flere faktorer som kan påvirke dyrevelferden negativt på løp og trening.
- VKMs vurdering av regler for hviletid som utilstrekkelig
Dersom sledehundene ikke får hvile nok, kan det resultere i utmattelse og til og med dødsfall. Det biologiske behovet for hvile er ti timer per døgn. Dersom obligatorisk hvile økes fra ti timer og oppover vil risiko for svekket dyrevelferd svekket dyrevelferd reduseres. - VKM har også identifisert andre risikofarer
Overopphetning kan bli problematisk hos sledehunder med tykk pels og høy arbeidsbelastning. Hvis hunder rammes av for eksempel oppkast, diaré eller dramatisk vekttap under løpet, kan det tyde på dehydrering eller forstyrrelser i mage og tarmfunksjon. Obligatorisk veterinærundersøkelse vil antagelig redusere risikoen for at hundenes helse og velferd blir dårligere. Siden trening og anstrengelse kan føre til magesår, er det viktig at hundekjørerne ikke presser hundene for mye. Lengre og/eller hyppigere hvileperioder, sammen med tilgang på tilstrekkelig mat og drikke, kan redusere risikoen for dårlig dyrevelferd.
Det første som slår meg er mangelen på samsvar mellom risikovurdering mellom oppstalling og løp. Jeg er usikker på om VKM faktisk forstår de ulike aspektene med sledehundeløp og livet de lever. Varme rom gir dårligere pels og fare for svekket dyrevelferd på løp.
Det forekommer at hunder dør på løp og når det skjer er det synd. Obduksjoner har vist at i noen tilfeller har det vært medfødte svakheter, mens det i andre tilfeller sannsynligvis kan henføres til forgiftning etter bruk av halm av svært dårlig kvalitet fra arrangørens side. Og om en tar samme antall hunder vanlige hus-hunder kan det også forekomme dødsfall blant disse over samme tidsperiode. Dette er en av farene med å leve, du kan dø av det! Årets løp viser med all tydelighet at svært mange sledehunder har et godt liv og blir tatt vare på. Flere toppspann hadde med seg en rekke eldre huder til mål. Dette er hunder som er 20 – 30 år eldre enn Ole Einar Bjørndalen. Tipper at til og med den seige karen har gitt seg i toppen når han blir 70 år. Sett i et slikt perspektiv er dette et bevis for at sledehunder lever et godt liv der dyrevelferden er vel ivaretatt.
Det er identifisert fare for dyrevelferd på løp og i noen tilfeller er det nok riktig. Det jeg synes er viktig er at miljøet har lært av dette og sammen med løpsveterinærer har disse risikoene blitt kraftig redusert.
Om løpsarrangørene blir tvunget til å følge VKMs råd for løp, vil langdistanseløpene skifte karakter og bli mer et etappeløp. Det er ikke en ønsket utvikling. Hunder blir slitne på løp, andre idrettsutøvere blir og slitne under konkurranser. Det er vel i bunn å grunn det konkurranser handler om – den som evner å ta ut mest? Hunder løper fordi de har lyst, det er ikke mulig å tvinge hunder til å løpe. Samtidig vil dette drepe spenningen ved alternative løpsplaner og –strategier. Og dette vil igjen medføre andre typer hunder og trening – raskere hunder og kanskje dårligere pelskvalitet?
Oppsummert er kanskje det jeg stiller størst spørsmål med mangelen på forståelsen av individuell vurdering av behov. Vi kan risikere at Mattilsynet konkluderer at alle hunder som bor ute skal ha isolerte hus! Og det er både feil og ikke bra for hunder som skal være ute på lengere turer og delta på løp.
Jeg går ut i fra at NHF og klubbene vil ønske å mene noe om dette. Og ikke minst påvirke de innstramningene som garantert Mattilsynet kommer til å ønske å innføre i forskriften.