En sommer er over, og høsten har tatt overhand. Dog har vi ikke hatt mange netter med kuldegrader, desto flere dager med regn. Treningen er sånn smått i gang og preges av rimelig usystematisk tilnærming – altså vi trener når vi har lyst og tid. Egentlig en flott metode.
Vi har 22 hunder i trening, og de voksne hundene er fordelt på avdelingene i Øverlia og Mikkelenga. Sommeren har gitt oss to planlagte kull og null ikke planlagte. Mødrene er søstre og faren til begge kulla er Tore Bergbys Buck. I det ene kullet (Vera) kom det fire tisper, mens i det andre kullet (Venke) kom det tre gutter – samlet et normalt kull både med hensyn på kullstørrelse og kjønnsfordeling. Kullene er fordelt mellom Øverlia og Mikkelenga. Og med kull meldte behovet seg for valpegård og hus til valpene. Valpegårdene er bygd i samme materiell som hundegårdene og i forbindelse med hundegårdene – noe som gjør mange ting mye enklere. Hundegårdene er fikset litt på, det er blant annet kjørt på mer toppmasse. I Mikkelenga er det i tillegg gjennomført drening.
Vi skrev tidligere at Femundløpet i 2023 var 30-års jubileum. For å være sikker på at dette stemmer sende vi en e-post til Femundløpet i sommer for å få bekreftet hvorvidt det stemmer at løpet er 30-års jubileum. Vi har ikke fått svar på henvendelsen og er helt sikker. Det betyr også at det ikke sikkert at det blir noe Femundløpet i 2023. Dog er alle hundene vaksinert med kennelhostevaksine, så om det skulle dukke opp lyst til å delta på et eller annet løp kan vi det.
Både i Øverlia og i Mikkelenga har vi funnet nye veier å trene på, noe som gir både mulighet for variasjon og ikke minst mulighet for å kjøre ulike distanser. Folket i Øverlia bruker å sende video der folket i Mikkelenga oppfatter at det først og fremst er for å vise at hundene er helt stille før start. I Mikkelenga sender vi ikke slike videoer til folket i Øverlia. Dog er folket i Mikkelenga ivrige på å sende bilder og videoer til folket i Øverlia. Det å trene uten å ha noe mål å trene mot er utrolig greit. Treningen gjennomfører vi fordi vi har lyst og det er moro, ikke fordi vi føler at vi må fordi det er satt et eller annet mål. Derfor kan vi slå fast at treningen til nå er helt i henhold til planen, eller mangelen på plan. Begge er vi avhengig av å kjøre endel på vei, og kan ikke annet enn å skryte av de vi møter eller blir forbikjørt av.