Tiden for å skille mor og barn på dagen er dratt forbi. Valpene er over 10 uker nå og mor har flyttet ut i hundegården. Helt alene er de da ikke, de får komme ut og leke med både Waldemar, Tuva og resten Lundehund-gjengen. Tuva er en veldig hyggelig Lundehund som gjerne leker med valpene, de voksne Lundehundene er ikke riktig så opptatt av å leke.
For første gang siden starten med sledehunder på midten av 80-tallet har vi hatt lus på kennelen. Alle hundene er behandlet med noe dyre greier som veterinæren foreskrev. Etter 14-dager behandlet vi mor og valpene en gang til for å være sikker. Også disse inne-hundene er blitt behandlet to ganger for, Waldemar har tross alt bodd inne og hadde lus. Så når det kommer til lus kan vi si som Martin Buser «bin there, done that».
Valpene er godt preget på mennesker, og når mor flyttet ut i hundegården er det enklere å prege de enda bedre. Det virker som om alle tre har lært seg navnet sitt allerede, for det ser ut til at de reagerer når navnet blir sagt. Og kommer faktisk også løpende når de blir snakket til. Ganske så fornøyd med det.
Selv om det har vært skikkelig kaldt en lang periode i vinter, har valpene hatt det fint. Over ligge-plassen henger det en varmelampe og bidrar til en fin ligge-plass. Selv på det kaldeste har valpene ikke latt seg prege av temperaturen, de er gode og runde og har god pels så de klart seg veldig bra. Selvsagt har et tykt lag med halm og tørrhøy bidratt til at valpebingen har vært et godt sted å vokse opp.
Waldemar har bodd inne fram til nå. Etter at han flyttet inn har han ikke samme tykke pelsen som sine søsken. Han ser ut til å trives godt inne. Det er fantastisk å observere hvor tilpasningsdyktig disse hundene er. En dag ut, den neste inn og så bare funker det. Dog tror jeg nok at det at vi har tre rimelig greie hunder som bor inne har bidratt til at det ikke har vært det store savnet etter mor og søsken. Waldemar og søsknene er ute i valpegård om dagene. Trolig får Waldemar kjørt seg, for han er rimelig sliten når han kommer inn på ettermiddagen. Dog nærmer tida seg for at han skal flytte ut permanent, temperaturen er langt hyggeligere nå.
Det var fasinerende å observere hvordan tispa reagerte når valpene kommer på besøk i hundegården etter å ha vært adskilt en stund. Tispa som er ganske ung virket litt forstyrret, men tydeligvis glad. Det er også moro å observere forskjellen mellom godt voksne hunder og unghunder når valpene er løse i hundegården. Noen av unghundene er veldig nysgjerrige og overivrige, men oppfører seg kjempefint når valpene kommer bort til dem. Etter at is og snø reiste har valpene fått flere turer sammen med Lundehund-gjengen på jordet og fått anledning til å løpe mye.
Også Finnmarksløpet ble av naturlige årsaker avlyst i år. Det begynner å bli en stund siden det ble kåret en vinner på Finnmark nå. Vi håper at pandemien snart er over og at ting kan normalisere seg. Trolig er vi ikke de eneste…