Tidlig i sommer, egentlig vår, kjøpte jeg en ny henger. Formålet med hengeren har vært å lage hundekasse på den og samtidig ha plass til ATVen. Tenk så enkelt, bare laste inn hunder og kjøre ATVen på planet og dra på tur. En besnærende tanke, og det så det lenge ut til å bli med – altså en besnærende tanke. Det endret seg forrige helg.
Etter at Dan Ditlefsen har mast lenge på meg, gikk jeg med på å kjøre hjem til ham og bygge kassa der. Dan handlet inn nødvendige materialer og jeg møtte opp. Verkstedet var stilt disponibelt og sammen med alt verktøyet Dan har, var vi klar til prosjekt hundekasse på storhengeren.
Planen var å bygge til 12 hunder og så sette på en tomroms som Dan hadde liggende. Henger ble dyttet inn, verktøy ble hentet og så startet bygge prosjektet. For et tempo! Ganske raskt ble det klart at hovedoppgaven min var å ikke være i veien for byggmesteren. Jupp slik var det, ble nesten sliten av å springe unna. Vinkler, sager i alle fasonger – både bråkete og stille jobbet nesten samtidig hele tide. Nøye var vi og lenge så det bra ut – veldig bra. Det gjorde det helt til Dan fant ut at han måtte komme med en innrømmelse – styggere hundekasse har han aldri bygget. Jeg måtte love å ikke fortelle at det var Dan (Ditlefsen) som hadde bygget kassa. Det lovet jeg selvsagt på tro og ære å ikke gjøre…
Etter mange timer, i alle fall tre, var det tid for middag og treningstur. En liten treningstur bare. Kaldt var det og jeg hadde ikke klær for tur i kulda. Ja det er faktisk en del som trener under slike forhold. En liten treningstur – det er mye som tyder på at vi har ulik definisjon på en liten tur. Det var langt over midnatt når vi kom tilbake. Kald var det, men heldigvis var det frostvæske med på turen.
Etter litt mer frostvæske og fôring av hunder gikk vi på oppgaven med å fullføre kassa. Hva som var årsaken til at det gikk smått etter hvert skal være usagt, om det skyldes den lange treningsturen eller frostvæskeinntaket skal være usagt. Klokka syv på morran var vi slitne og trette, mest slite og kanskje trette. Arbeidet ble lagt på hylla for dagen og senga virket veldig lovende. Etter et par timers søvn, gikk vi på igjen. Tempoet var mer tilpasset meg, og jeg løp ikke så mye i veien. Løp vel ikke noe i det hele tatt om jeg skal være ærlig. Uansett, kassa ble ferdig på ettermiddagen og pen ble den. En periode så det ut til at kassa skulle få torvtak.
Takk til deg Dan for uvurderlig hjelp, men det hadde kanskje ikke vært nødvendig å mase så mye på meg for å få prosjektet i gang?