Avl

Tanker om avl
I arbeidet med egen avlsplan har vi spadd opp gammel kunnskap og skaffet oss ny. Dette deler vi nå med de som gidder å lese denne artikkelen. Dette er ingen fasit, men det vi benytter for vår avl.

I arbeidet med å avle framtidas sledehunder er det mange forhold som må vurderes. Å oppdrette kull er både dyrt, tidskrevende, langsiktig og forbundet med masse håp og litt risiko. Oppdretterne kan redusere risiko og øke sjansene for gode kull gjennom å avle bedre. Å avle sledehunder vil nødvendigvis være forholdsvis subjektivt. Subjektivt fordi det finnes forholdsvis begrensede muligheter for avkomsgransking og kunnskapen om arvbarhet for egenskaper er også begrenset. Ikke bare at det er dyrt, det tar også lang tid før en virkelig vet om avlen er vellykket. Derfor er det fornuftig å bruke litt tid på å sette seg inn i hva andre gjør, hvilke hanner de benytter og på hvilke tisper. Dette kan hjelpe den enkelte i sine valg når avlen skal bestemmes.

Det kan da ikke være så komplisert, en tar den beste tispa som er disponibel og parer den med den beste hannen. Det må da gi et godt kull, med mange gode hunder som når spannet! Så enkelt er det dessverre ikke. Selvsagt øker en mulighetene for kullet med å bruk gode hunder i avlen, men det er langt mer som avgjør om kullet blir godt, men gode individer har en tendens til å avle gode individer.

Risikoreduksjon
Poenget bør være å redusere risiko og øke sikkerheten for avlen. Dette skjer best gjennom nøye planlagt avl. Først noen selvfølgeligheter: valpene får 50 % av genene fra henholdsvis mor og far. Valper fra samme kull er ikke identisk, det vil være forskjell i genene. Hvor stor likhet i genpakka det blir i kullet avgjøres i stor grad av foreldrene. Jo mindre de er beslektet, jo større variasjon blir det i kullet. Dette gjelder både fenotyp og genotyp. Fenotyp er det vi ser, genotyp er altså genpakka. Mens jo mer beslektet jo mindre variasjon. Arv og miljø spiller ulik rolle for valpenes utvikling, noen egenskaper påvirkes både av arv og miljø, mens andre igjen påvirkes kun av arv. En kan velge flere strategier; linjeavl, krysningsavl og matadoravl. Dog er det slik at uansett hvilke hunder du skal avle på så har de 99,9% like gener. Menneskene og sjimpansene har 99% like gener.

Arv og miljø
Egenskaper er enten et resultat av arv eller miljø, noen egenskaper påvirkes bare av arv mens andre påvirkes av både arv og miljø? Hvilke egenskaper påvirkes både av arv og miljø? Dette er viktige kunnskap å ha med seg i avlsplanleggingen. Eksempelvis har bjeffing og aggressivitet høy arvbarhet og er også sterkt miljøpåvirkbar. Farge er også sterkt arvbar, mens miljøbetydningen er lik null. Utseende, det vil i stor grad si bygning, har forholdsvis stor arvbarhet. Hundenes prestasjon avgjøres både av arv og miljø, hvor stor betydning miljøet eller skal vi si oppvekst og trening har å si i forhold til arv er ikke en enkel oppgave. Mitokondriene arves kun fra mor. Mitokondriene er cellenes kraftverk og har et eget DNA. Antallet Mitokondrier i cellene har betydning for blant annet kapasitet til utholdenhet, jo flere jo bedre. Alle individer blir bedre med mye og riktig trening og riktig og god fôring. Uansett under de samme forutsetninger vil de individene med best genetiske forutsetning alltid bli bedre enn gjennomsnittet.

Avkomsgransking?
Med avkomsgransking menes det kontroll og måling av prestasjoner. Jo mer objektiv kriteriene er jo bedre er fungerer avkomsgranskningen. Andre avls systemer har gjerne langt bedre oversikt over arvbarhet, mer objektive vurderingssystemer og ikke minst bedre mulighet for avkomsgransking. Økende antall etterkommere som avkomsgranskes etter samme hanne, dess mindre betyr miljøvariablene. Gjennom målrettet avl og avkomsgransking har en skaffet seg god oversikt over arvbarheten for de ulike egenskapene og ikke minst gjennomslagskraften for de ulike egenskapene hos handyret.

På Stamtavler er det lagt ut informasjon om  avkomsgransking og arbarhet. Det vil også kommer forslag til skjema/metode for avkomsgransking der etterhvert.

Stamtavla – viktig for informasjon om sledehundavl.  
Stamtavla kan være et godt avlsverktøy, om den er tilgjengelig – noe den sjelden er. Det vil være mulig å spore avkommet etter de ulike toppavlerne for å sjekke avkommet på tisper med lik bakgrunn eller linjer som den tispa en vurderer å avle på selv. Den som skal avle må bestemme seg for hvilke egenskaper som er viktigst og sjekke hvilken hannhund som har høyest skår på valgte egenskaper. Denne kunnskapen kan en benytte når en planlegger egne kull. Dette vil øke sannsynligheten for å lage gode kull.

Stamtavler – viktig for avlere
I tillegg til at Stamtavler er lager for rask og sikker datahandtering, er det også lagt ut mulighet for testavling, innavlskontroll og faktainformasjon om avl, arvbarhet og avkomsgransking. Dette er kun tilgjengelig for medlemmer og krever innlogging. Det er selvsagt også fornuftig om hundene er registert i Stamtavler om en ønsker å benytte disse tjenestene.

På hvilket grunnlag?
Viktige egenskaper kan være: gode etere, gode bein, skadefri, går i mål, går som ledere, gått på gode spann år etter år, kommer fra kull bestående av gode hunder, foreldre som har vist kvaliteter vi ser etter, ønsket vekt osv. Uansett vil en ikke kunne velge på alle disse egenskapene, og noen av disse egenskapene bør sjekkes opp mot resten av kullet den aktuelle avlshannen eller tispa kommer fra.

Litt om ulike avlsmetoder

Krysningsavl
Ved å krysse to individer fra ulike raser, eller såkalt bastardavl, oppnår en hybrideffekt. En oppnår også hybrid effekt om en krysser totalt ubeslektede individer fra samme rase. Individer etter krysningsavl er langt vanskeligere å benytte i avl og resultatet av avlen langt vanskeligere å forutsi. Altså større sjansespill. Eller sakt på en annen måte – det må flere kull til for å få fram mange nok gode nok sledehunder.

Linjeavl
Linjeavl brukes for å befeste og styrke egenskaper som en ønsker å videreføre. Linjeavl er ikke innavl. Tett linjeavl tenderer opp til innavl. Både linjeavl og innavl er risikofylt. Det er ikke bare positive eller ønskede egenskaper som får dobbelt sett med gener, dette gjelder også for sykdommer og andre negative egenskaper. Eksempelvis nedarves enkelte sykdommer ressisivt. Så et av kravene i linjeavl vil da naturlig nok være at det avles på friske hunder uten kjente sykdommer i linjene.

Matadoravl
Det ligger i navnet. Matadorer som blir brukt mye i avlen kan bidra til innavl og ikke minst er Matadoravl med på å redusere variasjonen i genpoolen. Matadoravl kan være aktuelt å linjeavle på for å befeste og forsterke egenskaper en ønsker å ta vare på.

Avl for salg eller avl for egen kennel?
Å selge fra kullet når det er to måneder er et sjansespill. Å skulle plukke ut den eller de hundene som om to år skal forsterke spannet er en vanskelig oppgave. Selvsagt er det enklere om en kjenner linjene godt og vet hva en skal se etter. For kjøperen er det kanskje bedre å kjøpe valper som er to måneder enn når de er ett år. De som er ett år er garantert utselektert, mens valpene på to måneder er ikke det.

Kompetansen finnes
Det er mulig å finne ut hvordan topp hunder er avlet fram. Det er også finne ut hvordan toppkenneler har avlet i generasjoner for å få fram topphundene. Flere har benyttet tett linjeavl med stort hell. Jo mindre kapasitet til antall kull, jo bedre må en avle. Også her er Stamtavla et ypperlig verktøy.

En avlsplan vil i de fleste tilfeller hjelpe den enkelelte til et bedre avlsarbeid. En avlsplan kan gjerne ta for seg et par generasjoner og både ta hensyn til bruksavl og mordyravl. Selvsagt skal en plukke ut de beste individene etter de beste linjene for å avle videre på som oppfyller de kriteriene en ønsker å benytte i egen avl.

Inflasjonen i prisen på avlshanner gjør det enda viktigere å velge rett hanne. Generelt: Skal en videreavle på mor eller far linjene? Er tispa linjeavlet? Er valgt hanne linjeavlet? Å benytte en dyr utkrysset avlshanne på en utkrysset tispe er etter vår oppfatning ikke aktuelt. På en linjeavlet tispe kan en velge å viderefør linjene eller en kan krysse ut for så å gå tilbake til linjene i neste generasjon. På en utkrysningstispe kan en velge å avle inn for å linjeavle, både på mor og far.

I praksis
Hos Svein Åge har de valgt å jobbe med de beste linjene til Stein Håvard. Drops og Skræling har gitt et kull. Hannhund (Chædd)  fra dette kullet ble brukt på tispe fra Genert x Skræling (Gro), Genert er mor til Drops. Dette linjeavlede kullet er laget for avl. Drops bli i 2011 paret med en hanne etter Mattea X Skræling. Dette nærmer seg ekstremavl. En kan forvente at valpene blir noe mindre enn snittet på kennelen, noe som ikke er unormalt i tett linjeavl. Når disse valpene krysses ut med gode hanner eller tisper kan en forvente god krysningseffekt og gode friske valper. Valpen etter Gro x Chædd ble paret med Bødd (Soka x Lindy) og er utkrysninsavl, og er som ettåring langt større enn alle i kullene til både mor og far.

Vi har i 2011 gjennomført veldig lik avl på samme tispe som i 2010. Ferrari som tispa heter, er i 2011 paret med Doffen, som er etter Lindy og Helle (søstra til Bergys superhund Buck). 75% av genbasen skal være lik kullet fra 2010.