De fleste har kanskje hørt at linjeavl gir jevnt gode kull, men krysningsavl gir topphundene. Kanskje har også de fleste hørt om gauskurven. Kort fortalt sier den noe om at en liten del blir dårlige, de fleste havner i midten og en liten prosent blir veldig gode. Slik kan også krysningsavlen beskrives. Det vil si at en forholds liten andel av kullet blir topp hunder som løfter kennelen. I linjeavl bidrar slektskapet til mindre spredning på kullet, både når det gjelder utseende og når det gjelder egenskaper.
Linjeavl med topp individer bør gir et bedre kull enn et kull gjort av topp individer i krysningsavl. Fordelen med linjeavl er altså at en kan forvente seg flere gode hunder enn med en rent krysningsavl. Målesetningen med avlen bør vel være å få flest mulig gode hunder ut av kullet?
For å få effekten av både linjeavl og krysningsavl kan en ta to linjeavlede individer, som er totalt ubeslektet, og avle på disse. En får både linjeavleeffekt og krysningsavlseffekt. Her finnes det flere muligheter: å krysse to linjeavlede ubeslektede individer, avle en krysningsavlet på en linjeavlet og å krysse en linjeavlet med en krysningsavlet der en av foreldrene er i linje med den linjeavlede.