De beste…
Sett at en kjører som vinner, disponerer flere kenneler med opp mot 70 – 80 hunder som konkurrerer om plassen på spannet og måler dette opp mot en kjører som disponerer 20 hunder. Om da den med liten kennel kommer i mål til en god plassering – hvem har da gjennomsnittlig best hunder? Altså det er kanskje ikke bare å plukke ut ”superlederen” og slå fast at den er en god avler!
Et annet moment er at mange låner inn hunder til løp. Dette vanseliggjør avlsvurderingene. Når stor-kenneler har behov for å låne inn flere hunder for å kunne stille et konkurransedyktig spann på løp er det flere spørsmål som dukker opp. Disse spørsmålene er med på å gjøre vureringer av avlsarbeidet vanskeligere.
For å være på den sikre siden bør en kanskje drive litt detektivarbeid. Har den hunden du vurderer å bruke i avl mange gode avkom på flere forskjellige tisper. Om ja, da er det mye som tyder på at hannhunden har mange dominante gener i dobbelt par – noe som betyr at de slår igjennom i avl. Om nei – da bør en kanskje forsøke å finne ut hvile linjer hannhunden avler bra med.
For å få til noe slik, er en faktisk avhengig av at hundene og kullene er registrert på Racedogs.org/Stamtavler eller Stamtavla. Er de ikke det, er min uærbødige påstand at de er uinteressant i avl. Rett og slett fordi det er umulig å sammenligne og vurdere avlsevnen. Hvorfor eierne ikke registrer hundene er egentlig også uinteressant – kanskje de tro at de gjør noe kjempe lurt, noe de er alene om? Vel så feil går det an å ta – de er sjelden alene om noe som er smart.
Objektive vurderinger
Objektive avlsvurderinger er enkelt sagt den eneste rette måten å jobbe med avl. Ved å lage et sett med ikke subjektive avlsvurderinger, reduserer en kanskje feilvurderinger og måler hundene ut i fra et system og ikke personlige meninger. Subjektive avlsvurderinger er gjerne mindre ”sannferdige” og vil kunne variere fra kennel til kennel – og får derved lavere verdi. Kanskje ikke for den enkelte, men for de som eventuelt er på jakt etter avlshunder.
Objektive avlsvurderinger
Det er ikke enkelt å sette opp fornuftige avlsvurderinger, la det være sagt. Først og fremst fordi det er vanskelig å sette opp kriterier og måle disse. Rett og slett finne metoder der en kan vurdere ”alle” aktuelle avlshanner eller avlstisper, før en gjør sine valg. Selv da er en slettes ikke sikker på at resultatet blir bra, men en har kanskje et langt bedre utgangspunkt for å ”treffe” riktigere.
Egenskaper som vi vurderer som veldig viktig for hunder som skal i avlen – eller som vi ønsker skal bli resultatet av avlen.
1. det viktigste er bygning – en godt bygget hund med passe lang rygg, godt vinklet .
2. stein mellom ørene – hundene må være harde med seg selv og tåle å bli ”presset”.
3. Matvrak – viktig at de tar til seg næring nærmest uansett hvor sliten de er.
4. pelskvalitet – det må være et polarpreg.
5. Gode poter.
Bygning kan aldri overgås av de andre egenskapene, om hunden har stein mellom øra, gode poter og pels betyr mindre om hunden ser ut som en sagkrakk, den bli skadet og går ikke til mål.
Om vi skal prøve oss på den vanligste bygningsmessige feilen, så må det være for steil i fronten. Dårlig vinklet i skulderledd – ofte skulder og håndleddsskader som resultat. Da hjelper det lite at hunden er veldig sterk og god.
Objektive målekriterier
Ved å lage et sett med objektive avlsvurderinger, reduserer en kanskje feilvurderinger og måler hundene ut i fra et system og ikke personlige meninger. Objektive målinger er eneste farbare vei, om en ønsker å forbedre avlen, men det er ikke uten videre klart hvilke objektive målekriterier en bør/skal bruke. Det blir fort subjektive meninger som teller, eksempelvis når det gjelder bygning. Det som er målbart er for eksempel hvor godt hundene holder vekta under arbeid, hvor gode poter de har, hvor lite eller mye hvile hundene trenger. Dette er mulig å måle.
Hvor gjennomførbart det er, er et annet spørsmål Disse målingen er nok enklest å gjennomføre på egen kennel. Det er ikke sikkert av andre gjør like god jobb eller gjør det i det hele tatt. Og da er det vanskelig å bruke objektive målekriterier når en skal velge avlshund.
Egentlig tror vi vel heller ikke det er mulig å gjennomføre dette i sporten, men det bør ikke hindre deg i å gjøre dette på egen kennel. Det er mye nyttig informasjon en kan hente ut av et slikt system. Kanskje først og fremst hvilke egenskaper en ønsker å forbedre ved avlen. Da blir det også enklere å velge hunder for bruk i avl.
Avslutningsvis
Vinner vinnerne fordi de er flinkere hundekjørere, fordi de har mest ressurser eller fordi de har de beste lederne, hundene og så videre. Om stor-kennelene har 40 – 60 valper i året øker sjansene for at det skal dukke opp gode individer – selvsagt gjør det det. Om en ikke har anledning og ressurser til å være med på dette kjøret, må en kanskje innstille seg på at en ikke kan konkurrere om topp-plasseringer. Likevel er det flere spann som konkurrer i toppen og som ikke har de største ressursene og flest hunder, de beviser at det er mulig. Selvsagt er det mulig, men da må avlsarbeidet være topp. Jo færre valper, dess større krav til kvaliteten på kullene..